Tradisjonell klinkbåtbygging

Utøvere med høy kompetanse

Langs kysten finner vi dag flere svært kyndige båtbyggere og faglige sterke miljøer som arbeider med bevaring og videreutvikling av tradisjonsbåtbygging. Noen av disse institusjonene er: UiT - Norges arktiske universitet, Mearrasámi diehtoguovddáš /Sjøsamisk kompetansesenter, Fosen folkehøgskole, Museet Kystens arv, Stiftinga Sunnmøre museum, Geitbåtmuseet og Husasnotra, Hardanger fartøyvernsenter, Oselvervarverkstaden og Norsk Maritimt Museum.

Her er en oversikt over sentrale tradisjonsbærere:
Gunnar Eldjarn/UiT - Norges arktiske universitet, Tromsø (nordlandsbåter, elvebåter, bask, elvebåt (målselvbåt), spissbåter, speilbåter, lofotjoller, niser), Arne-Terje Sæther, Kvaløysletta (nordlandsbåter, elvebåter, bask, elvebåt (målselvbåt), spissbåter, speilbåter, lofotjoller, niser), Ola Fjelltun, Kvaløysletta (nordlandsbåter, elvebåter, bask, elvebåt (målselvbåt), spissbåter, speilbåter, lofotjoller, niser), Jouni Laiti (elvebåter)*, Kai Linde, Rognan (nordlandsbåt, Saltdals-spissbåt), Ulf Mikalsen, Kjerringøy (nordlandsbåt, spissbåt, straumsbåt, fembøringsjoller/Lofotjoller), Einar Borgfjord, Båtskott trebåtbyggeri, Museet Kystens arv, Stadsbygd (åfjordsbåter, geitbåter, listerbåter, notgavler, spissbåter, prammer, lofotjoller, innherredsbåt, stampåsbåt), Fosen folkehøgskole (åfjordsbåt m.fl.), Håvard Haraldson Hatløy, Stiftinga Sunnmøre Museum (sunnmørsbåt, snidbetning), Sigurd Bjørkedal & søner båtbyggeri, Bjørkedalen (sunnmørsbåter og tradisjonsbåter), Jacob Helset, Bjørkedalen (sunnmørsbåter), Geitbåtmuseet/Husasnotra, Valsøyfjord (geitbåt), Peter Helland-Hansen, Hardanger fartøyvernsenter, (strandebarmer), Oselververkstaden, Os (oselver), Jon Richard Jacobs, Haugesund (sognebåt), Jørn Magne Flesjå, Ryfylke trebåtbyggjeri (Aslakbåt, Tingvikbåt), Svein Walvick, Mandal (snekker/sjekter), Sandøy Båtbyggeri , Terje Planke (sognebåt), Vestre Sandøya (snekker, sjekter), Wilhelm Dannevig, Arendal (snekker/sjekter), John A. Andersen, Risør (pram, ro-, seil- og motorsjekter), Svein Erik Øya (sognebåt), Sven Wold, Holmsbu (Holmsbupram), Lars Stålegård, Båtlab´en ved Norsk Maritimt Musem (rekonstruksjon, nybygg klinkbåter).

*Båtbyggeren Jouni Laiti er fra Finland. Men vi tar han med i denne oversikten fordi han er en av få tradisjonsbærere som forvalter kunnskapen om bygging av elvebåter i hele Sápmi.

De fleste av disse båtbyggerne har også deltatt i ulike samarbeidsprosjekter rundt bygging av replikaer og rekonstruksjoner av vikingskip og andre båttyper.

I en rekke av kystlagene i Forbundet KYSTEN finnes også personer som har betydelig kunnskap om bygging, bruk og vedlikehold av tradisjonsbåter.

Kunnskapsoverføring

Tidligere sto den enkelte båtbygger i en lokal tradisjon og bygde i samsvar med lokal skikk med å ta ut trevirke fra skogen for å forme båtene alt etter hvor, til hva og av hvem båtene skulle brukes av. Kunnskapen var handlingsbåren og læringen ble overført fra mester, eller kyndige, til lærling. Mesteparten av trebåtbyggingen i Norge frem til 1980-årene bygde på tradisjon og ikke konstruksjon med utenfrastyrte formkonsept. Siden den gang har kunnskapen om å bygge tradisjonsbåt også levd sitt eget liv utenfor formell opplæring. Noen byggetradisjoner er med et "nødskrik" blitt overlevert/tradert, mens andre igjen er rekonstruert med utgangspunkt i erfaringer fra de overleverte båttradisjonene. Formell opplæring som båtbyggerskoler og veien til fagbrev kan i denne sammenheng kun betraktes som en grunnutdannelse. Tradisjonskunnskapen er avansert og krever mange års erfaring for å forstå kompleksiteten i skrogets form, og sammenhengen mellom skrog og rigg. Det kreves stor innsikt for å kunne forstå og manipulere båtens fasong for å oppnå ulike egenskaper.

Historisk bakgrunn

Det har vært vanlig å plassere klinkbåtbygging i Norge som en del av en nordisk tradisjon som kan følges langt bakover i tid. Arkelogiske båtfunn fra tiden rett før og etter kristi fødsel forteller oss at byggemetode og formgivning stort sett må ha vært den samme fra den gang til i dag. I fortellingen om den nordiske klinkbåtens historie har vikingskipene vært et viktig referansepunkt, et teknologisk høydepunkt i en utvikling hvor det har vært få endringer helt frem til vår tid, en 1000-årig sammenhengende tradisjon. Det er imidlertid viktig å understreke av båttypene var mange og vi har lange perioder uten arkeologiske funn. Det er derfor flere meninger om hvorvidt det er snakk om en sammenhengende utvikling.

I en nordisk historisk sammenheng har den samiske, kvenske og norske båtbyggerkunnskapen i nord utviklet seg i tett kontakt med finsk, nord-svensk og russisk tradisjon. Båtbyggertradisjonen sør i Skandinavia er også utviklet på tvers av nåtidens landegrenser, i kontakt med landene rundt Skagerrak, Kattegat, Østersjøen og Nordsjøen.

Tradisjonsbåtbyggerne er i dag svært opptatt av den historiske dimensjonen rundt håndverket de utøver. Målet er å ivareta et tradisjonelt håndverk samtidig som de er seg bevisst at de bygger for dagens brukere. Det handler om hvilke kvaliteter som skal bygges inn i båtene for å oppnå ønsket egenskap når båten tas i bruk.

Bortsett fra dimensjonering av bord og planker på el-drevne høvler, er redskap og bygging basert på samme tradisjon som for 100-150 år siden, selv om båtene i dag i hovedsak bygges til fritidsbruk, og ikke til fiske og hverdagsaktiviteter.

Plan for videreføring

Med noen unntak opplever båtbyggerne at markedet i dag er for lite til å holde kontinuitet og et «levelig» lønnsnivå i arbeidet. Det setter også grenser for hvor ofte og lenge lærlinger kan få opplæring i bygging av klinkbåtbygging.

Ønsker man å utdanne seg som trebåtbygger er den formelle veien å ta videregående skole, først studieretningen VG1 design og håndverk og deretter VG2 trebåtbyggerfaget. Etter avsluttet VG2 gjenstår læretiden som er av to års varighet (VG3). Flere båtbyggere og båtbyggeriene tar i mot lærlinger. Det er imidlertid kun den private Plus-skolen i Fredrikstad som har utdanningstilbud innen trebåtbyggerfaget på VG2 nivå.

Det er under utvikling flere nye områder der båtbyggerkompetansen er viktig og aktuell. Først og fremst er dette innen turisme og friluftsliv generelt, innen arbeid med rekonstruksjoner, formidling på museer og innen registrering og forvaltning av immateriell kulturarv.

Forbundet KYSTEN har etablert et nettverk av tradisjonsbåtbyggere som arbeider tett sammen om å bevare kunnskapen om tradisjonsbåtbygging og bruk. Dette samarbeidet har resultert i flere satsinger. Her nevnes noen:
- Samarbeid med kystlagene i Forbundet KYSTEN om bruk av tradisjonsbåter i friluftssammenheng.
- Samarbeid med UiT - Norges arktiske universitet om etablering av tilbud på master og ph.d nivå om bygging, bruk og utvikling av tradisjonsbåter. NTNU og Høgskolen på Vestlandet er også med i dette samarbeidet.
- Etablering et modulbasert kurstilbud sammen med Studieforbundet Kultur og tradisjon om trebåtbyggerfaget på VG3 nivå.
- Samarbeid med flere museer med bruk, formidling og bygging av tradisjonsbåter.

Lønnede prosjekter på lokale museer i bygging av ny båt, restaurering/vedlikehold av eldre båter kombinert med formidling kan gi inntekter for både båtbygger og lærlinger i deler av året.

Det pågår et nordisk samarbeid som har som mål å få innskrevet nordiske klinkbåttradisjoner på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. I samband med det har de nordiske samarbeidspartnerne initiert en prosess som tar sikte på å utarbeide en nordisk verneplan for tradisjonelle klinkbygde båter. Utdanning og opplæring i tradisjonell båtbygging inngår i dette.