Tradisjonell bruk av klinkbygde båter
I minst to tusen år har man rodd og seilt åpne klinkbygde båter i Norge. Båtene var tidligere en forutsetning for både matauk og mobilitet i små og store samfunn langs hele kysten. Lokale kystlag, foreninger, museer, og andre miljøer langs hele norskekysten fører i dag kunnskapen om bruk videre gjennom aktiviteter som turer, roing, seiling, stevner, fiske og miljøvennlig friluftsliv.
Om tradisjonen og kunnskapen
I denne artikkelen fokuserer vi først og fremst på de åpne klinkbygde trebåtene som finnes i et stort antall på kysten, i fjorder, innsjøer og vassdrag. Utøverne av tradisjonen rundt de klinkbygde båtene er knyttet til en rekke lokale kystlag, foreninger, museer og kystkultursentra. Mange av utøverne er uahvengige privatpersoner som eier klinkbygde båter.
Aktivitetene består i hovedsak av bruk og vedlikehold av båtene - sjømannskapet som hører disse båtene til. Båtene brukes til rekreasjon og friluftsliv, formidling og sosialt felleskap. Noen miljøer arrangerer jevnlig kapproing og kappseilas. Fremdriftsmidlene er i hovedsak vind- og muskelkraft mens enkelte av båttypene er motordrevne, som snekkene på sørlandet.
Nordlandsbåt i fin seilas inn Vestfjorden i Lofoten. Foto: Ulf Mikalsen.
Sunnfjordbåt på besøk i Masfjorden i Nordhordland. Foto: Tore Friis-Olsen.
Det må erfaring til for å stake elvebåt i Tanaelva. Foto: Arne-Terje Sæther, KASAVI.
I Arctandria - Tromsø kystlag arrangeres turer med tradisjonelle klinkbygde nordlandsbåter. Kystlaget er opptatt å overføre kunnskapen om roing og seiling til barn og ungdom. Foto: Adnan Icagic.
Vikingeskipet Gaia (kopi av Gokstadskipet) seiler inn til Sandefjord eskortert av små klinkbygde tradisjonsbåter. Foto: Kristian Engelsen.
Sandra Márjá West setter ut sin elvebåt på Karasjohka. Båten har hun bygget selv. Læremesteren hennes var båtbyggeren Jouni Laiti fra Utsjok i Finland. Foto: RiddoDuottarMuseat.
Medlemmer i Kystlaget Viken er samlet til dugnad på Bygdøynes i Oslo. Det er vår og båtene skal klargjøres for sommersesongen. Foto: Tuva Løkse.
Kunnskapsoverføring
I kystlagene og andre miljøer finnes aktive personer med mye kunnskap som bidrar til at ferdigheter og praksis opprettholdes. Kunnskap utveksles mellom generasjoner og ikke minst fra kyndige eldre tradisjonsbærere til nye, ofte yngre brukere av båtene. Noen av kunnskapsbærerne har roller som kurs- eller turledere. Kunnskapsoverføringen skjer både gjennom formell og uformell læring. Det arrangeres mange kurs og denne virksomheten skjer oftest som organisert voksenopplæring gjennom flere studieforbund, først og fremst Studieforbundet kultur og tradisjon.
Bruken av båtene inngår i et kunnskapskompleks der kjennskap til naturelementer som vær, vind og landskapsforståelse er grunnlag for navigering og sikker ferdsel til sjøs. Når det gjelder bygging og vedlikehold av båtene legges det vekt på overføring av tradisjonskunnskap og antikvarisk vern. Personer innenfor utøvermiljøene har mye praktisk kunnskap om materialbruk og vedlikeholdsprodukter som for eksempel bruk av linolje og tjære.
Ombord i båtene, under fart, har mannskapet klare og spesifikke roller. Hver enkelt må kjenne sine oppgaver og sitt ansvarsområde.Tradisjonelt har høvedsmannen på de klinkbygde båtene blitt valgt av mannskapet på bakgrunn av dyktighet. Denne praksisen gjennomføres i dag. Dagens høvedsmenn og -kvinner har viktige roller som formidlere og kunnskapspersoner og har ofte med seg nye eller mindre erfarne brukere. På mindre klinkbygde båter følges i prinsippet systemet som på de litt større båtene men rollene er ikke like klare her. Det legges stor vekt på opplæring i sikkerhet og godt sjømannskap ved bruk av båtene.
Kunnskapen og praksisen rundt bruken av de klinkbygde båtene er også en del av den nordiske klinkbåttradisjonen.
Plan for videreføring
I miljøene som er aktive med bruk av de klinkbygde båtene er det en bevisst strategi å videreføre kunnskap og praksis. Det arbeides både lokalt, nasjonalt og nordisk med planer for vernetiltak. Et eksempel på type tiltak som det arbeides med er økt satsning på friluftsliv med bruk av små åpne klinkbygde tradisjonsbåter som en strategi for å øke kunnskapen om vern og bruk.
Det pågår et nordisk samarbeid som har som mål å få innskrevet nordiske klinkbåttradisjoner på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. I samband med det har de nordiske samarbeidspartnerne initiert en prosess som tar sikte på å utarbeide en nordisk verneplan for tradisjonelle klinkbygde båter. Kunnskap om bruk av klinkbygde båter skal inngå i denne verneplanen.
Spørsmål og kommentarer