Rondaneutsikten – «De blå fjella» ‒ en immateriell kulturarv

Utsikten fra Fv 27 på østsiden av Atnsjøen av Rondane har skapt rike opplevelser hos dem som har opplevd den. Dermed har denne utsikten folk gjennom 150 år har reist for å oppleve, blitt del av en immateriell kulturarv hva angår opplevelsen av fjell generelt og Rondane spesielt.

Skrevet av bjorn brand. Sist oppdatert 19. mai 2017. Vil du gjenbruke innholdet? Innholdet har fri gjenbruk

Om tradisjonen og kunnskapen

Rondaneutsikten – «De blå fjella» ‒ en immateriell kulturarv
En verdifull utsikt i reiselivs- og opplevelsesnæringen
Statens vegvesen, som eier av Nasjonal turistveg Rondane, og Bedriftsnettverket ved Nasjonal turistveg Rondane har omfattende nasjonal og internasjonal markedsføring av «De blå fjella» slik vi ser dem fra en kjernestrekning på Fv 27, det vil si fra Atnasjø kafé i Sollia, Stor-Elvdal kommune og videre nordover mot tidligere Folldal gruver i Folldal kommune. Dette er den eneste veistrekningen i Hedmark fylke med status Nasjonal turistveg.
Det er utarbeidet en felles logo for bedriftene langs strekningen. Den er blå og basert på den kjente fjellprofilen slik vi ser den fra Sohlbergutsikten som nær nabo til Atnasjø kafé. Bedriftsnettverket og Vegvesenet har en strategi for å bevare, utvikle og benytte den verdifulle Rondaneutsikten til alles beste.
Det har historisk interesse at Kjell Aukrust i sin tid brukte den samme utsikten som grunnlag for den bedriftslogoen han på 1950-tallet lagde for AFHA-bilruter (AFHA – AlvdalFolldalHjerkinAtna-bilruter).
En av bedriftseierne ved Fv 27 sammenfattet utsiktsstrekningen klart i utsagnet: «Dette er indrefileten av Rondaneutsikt». Utsagnet var myntet på det området vest for Atnasjø kafé som har Atnsjøen og flere av 2000-moh-toppene i fullt panorama.

En verdsatt utsiktsstrekning
Den Norske Turistforening ble stiftet i 1868. Allerede fra starten hadde gjeve menn som stiftet foreningen egen erfaring med utsikten til Rondane, fiske i Atna og jakt i fjellene. Disse var:
- Skribenten Aasmund Olavson Vinje som skrev diktet «Ved Rondane», publisert i boka «Ferdaminne frå sumaren 1860», tonesatt av Edvard Grieg. Vinje vandret gjennom Sollia og Atndalen, og skrev innsiktsfullt om forholdene der, også om fjellene.
- Eventyrsamleren Peder Christen Asbjørnsen som kom vandrende inn gjennom Rondane og jaktet reinsdyr. Her hørte han fortellingen om skytteren Per Gynt fra Hågå i Fron, og som i Atndalen møtte trollet Bøygen. Denne historien leste Henrik Ibsen, og fra hans hånd er Peers bragder verdenskjent – Atndalen likeså. En av Peer Gynts fiskebuer lå ved Atnsjøen, like i utsikten fra Atnasjø kafé. Les gjerne selv Asbjørnsens fortelling om «En Rensdyrjakt i Rondane».
- Friluftspioneren Halvor Rasch, professor i zoologi ved Universitetet i Kristiania, som var med i jaktselskapet Åsdalskompaniet og var årviss gjest på Gunstadsetra. Han fisket og jaktet i Solliafjellene gjennom en årrekke og var en inspirerende foregangsperson, bl.a. innenfor dyrevelferd, jakt, fangst og konkurranseskyting. Jaktselskapet Åsdalskompaniet ble ledet av prosessor Jens Andreas Friis, og jakthistoriene er gjort udødelige gjennom en av klassikerne i norsk litteratur om friluftsliv: «Til fjelds i ferierne eller Jæger- og Fiskerliv i Høifjeldene» som utkom i 1876.
Rondeslottet ble tidlig et mål blant tindebestigere, og i 1875 fikk Carl Nielsen æren for å være førstemann, selv om vi også kan finne at Harald Graff og Ole Strømbu er godskrevet sin førstebestigning 14. juli 1876.
Fra da av har Rondane vært et stort mål for mange fjellturister. Ikke minst etter at Østerdalsbanen ble åpnet i 1877, ble innfallsporten til Rondane østfra den klassiske turen: Tog til Atna, hesteskyss til Sollia, båtskyss langs Atnsjøen og endelig oppstigningen til toppene – mange over 2000 meter.
I 1879 kjøpte professor Cato Maximilian Guldberg og broren Fredrik O. Guldberg gården Sør-Nesset ved Atnsjøen som feriested for jakt, fiske og friluftsliv. F. O. Guldberg utga i 1891 en annen av klassikerne om friluftsliv: «Kringom peisen: jagtminder fra det søndenfjeldske Norge» bl.a. med historier fra Rondanes forgård. Guldbergs barn testamenterte gården til Det Norske Videnskaps-Akademi som etablerte forskning der fra sommeren 1935 med professor Kristine Bonnevie i spissen. Det ble starten på en rekke grundige studier om ulike naturfaglige temaer og mange artikler og avhandlinger som ga opphavspersonene deres doktorgrad. De mange forskerne så tidlig områdets verdi som frilufts- og opplevelsesområde, og de bidro i sterk grad til at Rondane nasjonalpark ble opprettet i 1962 som den første nasjonalparken i Norge.

En inspirerende og betagende utsikt
Sollia og Atndalen var ikke ukjente med å ta seg av reisende fra før friluftsfolket og forskerne kom. Gårdene ved Atnbrua ble etablert i 1690-åra for å være reisende til hjelp. Enden-gårdene og gårdene på Vuluvollene tilbød overnatting med mat til folk og fôr til hestene fra 1750-åra. I 1854 ble den første gjesteboka i Nordre Brænd påbegynt, etter en bevisst satsning på tradisjonell trafikk og moderne turisme, slik Thomas Bennett var talsmann for.
Nordre Brænd med direkte utsikt til toppene i Rondane og startsted for roturen til Rondefoten har gitt inspirasjon til flere kunstnere. Carl Frithjof Smith, C.W. Barth, Hans Heyerdahl, Calle Løchen, Gerhard Munthe, Erik Werenskiold, Thorvald Eriksen, Alf Rolfsen, Gunnar Vefring, Irmelin og Axel Revold, Sigri Welhaven og Jean Heiberg har vandret i Rondaneutsikten og malt fra området. Tyske Marianne f. Liebe og mannen Erik Brandt oppholdt seg ofte og lenge på brandtfamiliens landsted i Sollia og malte. Malte og tegnede spor har vi fra lillehammermalerne Christiane Jordet og Arve Rønning, bildehoggeren Knut Skinnarland, musiker og maler Paul Venjar, illustratørene Reidar Fritzvold og Ridley Borchgrevink, skuespiller og maler Esther Sommerschield. I de senere årene har Kari Græsmoe, Laila Krogh, Geir Kleppan, Ivar Nordhagen, Ivar Rødningen og Kjell E. Midthun arbeidet med motiver. Grafiker Ståle Blæsterdalen har vært og tyskfødte Tina Buddeberg er bosatt med nærhet til rondaneutsikten. De danske kunstnerne Calle Nørrregaard og Nina Kai Nielsen har skapt bilder herfra.
Sigrid Undset hadde sin farsslekt fra Sollia og ferierte i barndommen sommerstid på Nordre Brænd. Senere kom hun tilbake og alltid stod hun og betraktet Rondane. Hun har også skrevet om «sine ville forfedre i Sollia». Knut Hamsun bodde som nygift med sin Marie på Nordre Brænd 1909-10, og fikk sin egen skrivestue med direkte rondaneutsikt. I skrivestuen og på vandreturer til Rondane ble han inspirert og det fortelles at han da skrev lett. Helene Margrethe Lassen kom til Sollia i 1883 og utga i årene 1897-1905 hele fire bøker med fortellinger som helt eller delvis bygger på forhold i Sollia. Debutboka «Skisser fra Fjeldbygden» (1897) kom i to opplag. Lyrikeren Astrid Hjertenæs Andersen hadde sin bestefar fra Brænd i Sollia. Hun var her ofte i yngre år og skrev meget, gjerne utover kvelden og natta. Forfatteren Theodor Caspari 1853-1948) var regelmessig gjest på Nordre Brænd, hvorfra han fisket og vandret, og har skrevet både dikt og prosa.
Komponisten Carl Gustav Sparre Olsen (1903-84) ferierte i årevis på en seter med direkte utsikt til Rondane. Han er en av 1900-tallets fremste norske komponister. Hans musikk har røtter i norsk folketone. Han har tonesatt Olav Aukrusts dikt «Fjell-Noreg», etter eget utsagn inspirert av rondaneutsikten.

Rondaneutsikten skapes i folks indre bilde
Rondaneutsikten lå ikke lenger ubrukt. Den festet seg på netthinna til folk fra inn- og utland. Den er fotografert om og om-igjen, og brukt som forside på bøker og plateomslag. Og i særdeleshet var det utsikten fra den lange roturen på Atnsjøen og vandringen langs den gamle veien i Atnsjølia mot reisens mål, toppene i Rondane, som festet seg. I dag har bilveiens reisende overtatt som transportert publikum.
Da Harald Sohlberg i åra 1899-1914, og enda noen år, portretterte og skapte ikonet av norske fjell, var det opplevelsen av fjellet Rondane slik det fortoner seg fra øst i vinternattas fullmåneskinn, som ble festet til lerretet. Sohlbergs «Vinternatt i fjellene» er kåret som Norges nasjonalmaleri.
Rondane slik alle som farer langs Fv 27 kan se det fra øst, og i særdeleshet i samme sektor som Harald Sohlberg, fra Atnasjø kafé der utsikten for alvor åpner seg fritt mot fjellene, forbi Sohlbergplassen og til Straumbu rasteplass, begge skapt fra arkitekt Viggo Hølmebakks tegnebrett, har blitt selve ikonutsikten mot Rondane. Ja, så befestet er denne utsikten i nasjonens bevissthet at reiselivsorganisasjoner endog i Gudbrandsdalen fra tid til annen ser seg tjent med å bruke bilder fra denne siden av fjellet, framfor fra eget dalføre. Reiselivsbedrifter på både tilførselsstrekningene og kjernestrekningen av Nasjonal turistveg Rondane bruker bilder fra denne sektoren som blikkfang for sine tilbud. Nasjonalmotivet var begrepet Aftenposten brukte om utsikten som overskrift til sin reportasje vinteren 2017.

Fra verdsatt utsikt til immateriell kulturarv
Dermed har denne utsikten folk gjennom 150 år har reist for å oppleve, blitt del av en immateriell kulturarv hva angår opplevelsen av fjell generelt og Rondane spesielt.
Immateriell kulturarv: Språk, utøvende kunst, sosiale skikker, tradisjonelle håndverksferdigheter, ritualer, kunnskap, ferdigheter og opplevelser knyttet til naturen er eksempler på immateriell kulturarv. For mange folkegrupper er den immaterielle arven en kilde til identitet med forankring i historien. Filosofi, verdier og tenkemåter overføres gjennom muntlige tradisjoner, gjennom språk og andre former for ikke-materiell kommunikasjon, og utgjør samfunnslivets fundament.
Arvens immaterielle karakter gjør den særlig sårbar. Sang og dans, tradisjoner, språk og kunnskap er i ferd med å forsvinne på grunn av globalisering, konflikter og vår hurtig skiftende livsstil, særlig i Asia, Oseania, Afrika og Øst-Europa. Utbygging for reiseliv utgjør en voksende fare for at opplevelsesverdiene knyttet til natur- og kulturopplevelser svekkes, og hva verre er: de kan bli påført ubotelige skader.
UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven ble vedtatt i 2003 for å beskytte denne rikdommen bedre.

Kan du bidra med innhold til artikkelen? Foreslå bilder til bidraget eller foreslå forbedringer av tekst

Spørsmål og kommentarer

Legg igjen en kommentar