Peer Gynt på Gålå

Om tradisjonen og kunnskapen

”Hvis det kan interessere Dem at vide, saa er Peer Gynt en virkelig Person, der har levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen af forrige eller i Begyndelsen af dette Aarhundrede. Hans Navn er endnu godt kjendt blandt Almuen deroppe ...”

Sitatet er hentet fra et 150 år gammelt brev, skrevet av Henrik Ibsen, da han sendte de tre første aktene av Peer Gynt til forleggeren sin i København. Et dramatisk dikt, som han selv tenkte var særnorskt, og ikke særlig godt egnet for å sette opp på en scene.

Ikke visste han da at stykket hans, skulle settes opp med mer enn 10 000 ulike oppføringer i 144 land rundt omkring i verda. At Ibsen selv, med følge av Shakespeare, skulle bli de mest spilte dramatikerene i verden, også i vårt århundre. Og at over 320 000 skulle benke seg ved Gålåvatnet for å se Peer Gynt-forestillingen, akkurat der Ibsen selv hadde plassert han - i en lauvli i Gudbrandsdalen og i høyfjellene deromkring.

Det fantastiske med Peer Gynt er at det åpner sansene våre til en verden der fantasi og virkelighet sammen, gir oss et bilde av oss mennesker. Vi er begge deler. Vi er natur og vi er kultur.

Vi vet at Ibsen ofte brukte levende modeller og historier fra virkeligheten som grunnlag når han skrev sine stykker. Det er en av grunnene til at han fortsatt spilles så ofte - og er aktuell for oss i dag. Han bygde sine verk på virkeligheten han så.

Henrik Ibsen fikk egentlig et stipend fra Staten for å samle eventyr og segn fra Vestlandet, men turen tok han via Gudbrandsdalen. -Som han selv skriver i stykkets innledning, legger han hovedhandlingen "i Gudbrandsalen og på høyfjellene der omkring.."
Det er flere nedtegnede historier om Ibsens reise gjennom Gudbrandsdalen i 1862. Han besøkte historiefortellere, gikk i fjellet og han møtte seterjenter. Og han fikk høre om den lokale Per Gynt.
Asbjørnsen hadde gitt ut eventyr og segn fra Gudbrandsdalen allerede i 1847. I disse nedtegnelsene finner vi flere historier som Ibsen har tatt i bruk når han i 1867 leverer sin Peer Gynt -med to eer. I Peer Gynt kan vi kjenne igjen segnene fra Gudbrandsdalen ,- og t.o.m. direkte sitat fra disse. Bukkerittet, Bøygen, Trond i Valfjellet og seterjentene, en knappestøper og løgnhalsen Per midt oppe i det hele -som var så god til å sloss med troll.

Hvert år - i august - bringer vi Ibsens arv til live. Peer Gynt - der han faktisk levde. I Gudbrandsdalen der Ibsen har lagt handlingen. På utendørsscena på Gålå. Med 2300 gjester hver eneste kveld.

2017: Far og sønn Nils Ole og Jakob Oftebro for første gang på teaterscenen sammen – og begge i rollen som Peer Gynt. Regissør er prisbelønte Sigrid Strøm Reibo.

www.peergynt.no