Artikkel skrevet av Gunn Jorunn Sørum.
I dag har de fleste av oss klare preferanser når det kommer til julemat, og helst skal det være «slik det alltid har vært». Få vet imidlertid at mange av tradisjonene som vi i dag hegner om egentlig er av nyere dato.
Risgryn var lenge ansett som en eksklusiv råvare for «folk flest». (Foto: norsktradisjonsmat.no/Jon Marius Nilsson)
Graut og fisk
Fram til reformasjonen på 1500-tallet var det fastetid fram til første juledag, og det var ikke lov å spise kjøtt under fasten. Derfor ble fisk vanlig julekveldsmat i mange hjem: fersk fisk i fjordstrøkene og lutefisk eller rakfisk i innlandsbygdene. Det var vanlig å servere melkesuppe eller grøt til fisken, og denne tradisjonen lever videre blant annet i Nord-Østerdal og deler av Trøndelag.
Julegrøt som sådan er også en tradisjon som lever i beste velgående. Som med alt annet skulle man servere «det fineste man hadde» til jul. Lenge var dette rømmegrøt eller variasjoner av byggmelsgrøt. Ris var lenge en eksklusiv vare for folk flest, og det kan ha bidratt til at risengrynsgrøt etter hvert ble julegrøt i mange hjem.
Mølje er julemat med lange tradisjoner i Norge. (Foto: norsktradisjonsmat.no/Jon Marius Nilsson)
Kjøtt og mølje
Mølje – også kalt mølja, mille, mylja og mell – har vært vanlig julemat flere steder i landet. Langs fisken har fiskemølje vært det vanligste, mens kjøttmølje ble spist i innlandet. Retten består av flatbrød og varm kraft, har trolig oppstått som en måte å bruke opp kraften fra koking av rull, sylte eller lignende på.
Det finnes sikre kilder på at pinnekjøtt, eller saueribbe, ble brukt som julemat på 1700-tallet. Mest trolig har det vært vanlig også tidligere, siden salting og røyking er konserveringsmetoder med svært lang historie.
Stekt svineribbe med medisterkaker og pølser, som i dag er den mest populære julematen i Norge, er av langt nyere dato. Det var først da komfyren kom i bruk at man kunne steke ribbe i ovnspanne i stekeovnen.
Dessert og julekaker
Dessert var en sjeldenhet i tidligere tider, men kaffe og julekaker har vært vanlig lenge. Kaker kokt i smult eller stekt i jern er de eldste småkakesortene vi har. I tillegg var ulike typer takkebakst vanlig, som smurte lefser.
Småkakeutvalget vokste på starten av 1900-tallet, når stekeovn, margarin og bedre tilgang på sukker gjorde dette mulig. På samme tid ble det også mer vanlig med dessert, og klassikere som riskrem med rød saus, moltekrem, sviskegrøt og hermetisk frukt har vært brukt flere ulike steder i landet.
Ølbrygging
Øl har stått sentralt i julefeiringen fra før kristendommen kom til landet. Den norrøne jól eller jólablót ble feiret mellom november og januar. Paven erklærte på 600-tallet at hedenske tradisjoner skulle fylles med kristent innhold, og dermed gikk feiringen over fra å drikke til ære for Odin, Njord og Frøy til å drikke øl til ære for Kristus og Jomfru Maria.
Det har derfor vært tradisjon i lang tid å brygge øl til jul, og brygginga skulle helst skje på stigende måne – for da ble ølet best.
Les hele artikkelen på norsktradisjonsmat.no