For få år siden var det ingen andre enn Ingebjørg Byrkjeland som kunne felle skaut til hardangerbunaden, men takket være et samarbeid mellom Folgefonn Husflidslag, Bu og Ringøy Bygdekvinnelag og Hardanger folkemuseum ser framtida lysere ut for hodeplagget som har vært i høytidsbruk i Hardanger i flere hundre år.
Å felle et skaut er en møysommelig prosess. Stegene fra det kvadratiske hvite bomullsskautet til et majestetisk hodeplagg som skal ”kvelve seg som Folgefonna” er mange. Stoffet må være vevd akkurat tykt nok, risstivelsen må være perfekt blandet, pianostrengene man bruker til å lage de 250 ørsmå foldene må være i rett dimensjon, temperaturen man tørker skautet i riktig, og ikke minst må håndlaget være på plass hele tiden. Ferdighetene får man kun gjennom øvelse.
Det er kunnskapen i alle disse små detaljene som til sammen utgjør en viktig kulturarv, som de frivillige organisasjonene Folgefonn Husflidslag og Bu og Ringøy Bygdekvinnelag har tatt tak i sammen med Hardanger folkemuseum. Det gode samarbeidet har alt å si for hvordan de nå har fått til kurs i skautfelling med ventelister og stadig mer oppmerksomhet omkring hodeplagget.
Bruken av skaut til Hardangerbunad har vært dalende i lengre tid, selv om det er en tradisjon med lang historie. Akkurat hvor lenge det felte skautet har vært i bruk er man ikke sikre på, men man tror at det kan ha blitt båret siden middelalderen. Å bli skautet som nygift og å bruke skaut til høytid er likevel en skikk som har holdt seg bedre i Hardanger enn i mange andre områder, men skikken kunne lett forsvunnet når så godt som ingen lengre visste hvordan håndverket skulle utøves.
Ingebjørg Byrkjeland ga seg med å felle skaut for et par år siden, etter å ha vært en av få, om ikke den eneste, utøveren i femti år. Hun leverte skaut på bestilling til Husfliden i Bergen, til privatpersoner i nærområde, og til folk som hadde blitt tipset om henne fra både inn- og utland. Hadde ikke husflidslag, bygdekvinnelag og museum gått sammen om å lære fra Ingebjørg og ta vare på kunnskapen, kunne skautfelling gått fra levende kulturarv til historiebøkene i løpet av kort tid.
Videreføring av tradisjoner
Skautfellingsprosjektet en god metode for vern og videreføring av immateriell kulturarv, og Norge Husflidslag har valgt å løfte dette fram for å markere at det er ti år siden Norge ratifiserte konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven av 2003. Skautfelling som ferdighet var noe Folgefonn Husflidslag for noen år tilbake valgte ut som sin rødlisteteknikk, altså husflidskunnskap de så var i ferd med å forsvinne om ingen tok grep. Norges Husflidslags rødliste er en landsomfattende dugnad hvor lokallag over hele landet velger ut praktiske ferdigheter og kunnskap knytta til husflid som få behersker eller kjenner til, og setter i gang med opplæring og dokumentasjon for å snu utviklinga.
At det nettopp er enkeltmedlemmer og lokallag som selv velger ut hvilken kunnskap som er viktig for dem og selv tar ansvar for videreføring. Denne måten å jobbe på er også noe av grunnen til at Norges Husflidslag i 2014 ble akkreditert som ekspertorganisasjon innen UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven.
Samarbeidsprosjektet mellom husflidslag, bygdekvinnelag, museum og enkeltutøver er et perfekt eksempel på hvordan man kan få kunnskap til å gå fra ett sett hender til mange, og vi håper at denne måten å jobbe på kan være til inspirasjon for andre. Derfor vil også neste steg for oss være å dele kunnskap om skautfellingsprosjektet på www.immateriellkulturarv.no. I mai i årene som kommer håper vi å se enda flere bunadskledde som tar i bruk hodeplagg som er i ferd med å gå i glemmeboka!
Les mer om prosjektet på Norges Husflidslags hjemmeside:
http://www.husflid.no/fagsider/roedlista/roedlisteprosjekter/folgefonn_husflidslag_skautfelling
Forfatter: Jorid Martinsen, Norges Husflidslag