Ane Thon Knutsen ved en av settemaskinene i Pressemuseet Fjeld-Ljom
Tradisjonell typografi og boktrykk
Tradisjonell boktrykk i bly, internasjonalt nå gjerne benevnt som letterpress, var dominerende produksjonsteknikk ved framstilling av bøker, aviser og andre trykksaker fram til 1970-tallet, da håndverket gradvis ble avløst av moderne produksjonsformer som offset og databasert sats og trykk. I Pressemuseet Fjeld-Ljom på Røros ivaretas maskiner og håndverk, med produksjon av en årlig avis, basert på originale blybaserte settemaskiner og håndsats.
Om tradisjonen og kunnskapen
Framstilling av trykksaker ved hjelp av løse typer i bly har historiske røtter tilbake til Johann Gutenberg på 1400-tallet. Håndverket var i prinsippet mye det samme, fram til sent 1800-tall, da mekaniske settemaskiner gjorde det mulig å støpe hele tekstlinjer ved hjelp av matriser og flytende bly. Dette resulterte i betydelig raskere tekstproduksjon enn ved tradisjonell håndsats. Bly-baserte settemaskiner og tilsvarende utstyr til tradisjonell boktrykk ble produsert fram til 1970-tallet, da nyere produksjonsteknikker overtok og ble dominerende i typograf-faget. Forut for dette skiftet ble den ferdige trykkformen med blytyper trykt i høytrykk, der trykkmaskinen må fininnstilles for å gi teksten og bildene (fra klisjeer) den best mulige fargedekning. Dette demonstreres i praksis i Pressemuseet Fjeld-Ljom på Røros.
Tradisjonelt boktrykk og typografi er et omfattende fag, med egne fagtermer og måleenheter. Faget krever bred kompetanse innen framstilling av sats, bruk og vedlikehold av ulike maskiner og innsikt i typografiske grunnregler. Faget, i sin tradisjonelle form, er gått ut av bruk, men mange av prinsippene gjelder fortsatt innen moderne grafisk design.
Pressemuseet nymalt august 2019.
Pressemuseet nymalt august 2019.
Ragnar Løkken ved ombrekkerbordet i Fjeld-Ljom.
Vinkelhake, brukt i håndsats av titler.
Ragnar Løkken gikk læretid som typograf i blybasert produksjon.
Gunnar Tronesvold en av de aktive maskinsetterne i dugnadsgjengen.
Åpen dag i Pressemuseet, Gunnar demonstrerer og forteller om bruken av settemaskina.
Jens Hystad monterer sideformen i trykkpressa som ble brukt til å trykke lokalavisa Fjell-Ljom fram til 1975.
Pressemuseet Fjeld-Ljom er et komplett førdigitalt avishus, hvor det også er mulig å se hvordan kontorene til redaksjon og ekspedisjon var.
Utøvere med høy kompetanse
Følgende medlemmer av Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner er med og deler på ansvaret for vedlikehold og opplæring i bruk av det bly-baserte produksjonsutstyret som var i ordinær produksjon fram til 1975: Jens Hystad, Carl P. Løken, Ragnar Løkken, Marit Brandsnes, Ane Thon Knutsen, Torbjørn Eng.
Kunnskapsoverføring
Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner har et løpende rekrutterings- og opplæringsprosjekt der vi overfører tradisjonskunnskapen innen blybasert typografi og trykk til nye generasjoner. Vi forsøker kontinuerlig å rekruttere yngre medlemmer til gjengen av frivillige dugnadsarbeidere. Hvert år settes, brekkes og trykkes ei museumsavis ved bruk av det gamle produksjonsutstyret, slik at rekruttene får innblikk og erfaring i hele produksjonslinjen.
Håndverket, i denne formen, er kun i begrenset omfang aktuelt til bruk i ordinær produksjon av trykksaker i vår tid. Vi ser imidlertid en økt interesse blant kunstnere og kunststudenter til å utnytte tradisjonell kunnskap og håndverk i nye former for kunstuttrykk. Det er først og fremst fra dette miljøet at det er naturlig å rekruttere yngre mennesker som kan føre tradisjonelt boktrykk videre, og derigjennom bidra til å holde Pressemuseet på Røros levende.
Historisk bakgrunn
Typografiske uttrykk og grafisk design har utviklet seg gjennom hele historien, fra Gutenbergs tid og fram til i dag. Det kan sikkert diskuteres hvor mange viktige tidsskiller man har hatt, men det kan ikke bestrides at et av de viktigste skillene skjedde i tiårene fra ca. 1970 til rundt 1990. Fra å være et fysisk og håndfast fag, med stabling av bly og trykking i høytrykkspresse, tok i løpet av disse par tiårene helt nye teknikker fullstendig over avisproduksjon og det meste av annen framstilling av trykksaker. Skiftet fra blybasert produksjon til heldigital databasert produksjon skjedde på ganske kort tid, når man ser det hele i historisk perspektiv. Fortsatt benyttes noen av de samme fagtermene i ombrekkingsprogram som Adobe InDesign. Og begrepet punkt om størrelsen på en trykt bokstav, er gjennomgående også i vanlig tekstbehandling. Men mange av de andre begrepene og måleenhetene er i ferd med å gå i glemmeboka også blant grafiske designere av i dag, de som er født - og har fått sin opplæring etter at blyet ble forlatt.
Likeledes er det svært få fagpersoner i Norge - og verden for øvrig - som i dag har innsikt i vedlikehold og bruk av settemaskiner og de trykkpressene som ble brukt til et stykke inn på 1970-tallet. Denne fagkunnskapen forvaltes enn så lenge av Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner på Røros, som årlig samler aktive medlemmer til frivillig dugnad i huset hvor det ble utgitt avis fra 1891 til 1975.
Plan for videreføring
Tradisjonell boktrykk og blybasert typografi (letterpress) har begrenset aktualitet i produksjon av moderne trykksaker. Interessen for å ta vare på faget og videreføre kunnskapene er knyttet til to miljøer: Historisk interesserte, gjerne med bakgrunn fra grafisk design og typografi selv. Dernest kunstmiljøer med både lærere og yngre studenter som ser nye anvendelsesområder for de gamle teknikkene. I dette ligger andre former for kunstuttrykk, stofflighet og preg i trykket som gir en egen originalitet i uttrykket. Samtidig vil man i disse miljøer, blant yngre mennesker som er vokst opp i en databasert verden, kunne lære bort fagtermer og forståelse for typografi og grafisk design basert på håndfaste og fysiske verktøy og øvrige innsatsfaktorer i utøvelsen av faget.
Spørsmål og kommentarer