Setesdalsgangar (dans og spel), stev og stevjing

Om tradisjonen og kunnskapen

Musikken og dansen høyrer saman. Dei fleste slåttane er danseslåttar. Stevet kan fortelje om dansen, musikken eller utøvarane. Stevtonane kan også bli spela på fele eller munnharpe. Ein utøvar kjenner alle uttrykka og beherskar gjerne alle tre. Dans, spel og kveding skjer ofte på same sosiale arena.

Slåttar er fellesnemning på den instrumentale musikken som blir spela på hardingfele, fele eller munnharpe. Det finst både seremonielle slåttar (brureslåttar, bruremarsjar, lydarslåttar) og danseslåttar (gangar). Gangar blir spela i todelt rytme (2/4 eller 6/8 takt). Musikken er bygt opp på ei lang rekke to- og tretaktsmotiv med individuell variasjon.

Dansen som høyrer til musikken blir også kalla gangar. Det er ein pardans der ein kan danse eitt par åleine («danse eisemadde»), eller i ring med partnarbyte. Det kan dansast på ”greileik” (med fin og høvisk framtoning) eller på ”sprekleik” (då er dansaren i toppform og gjer spreke kast i dansen).

Kveding er individuell framføring av stev. Songen har karakteristiske stiltrekk med spesiell stemmebruk og rytmisk særpreg. Når ein eller fleire kved stev til kvarandre (i dialog) blir dette kalla stevjing eller stevleik. Stev er eit vers på fire liner som kan stå for seg sjølv. Det er to typar stev: Nystev og gamlestev.

Nystevet har enderim der andre lineslutt rimar på første, og fjerde lineslutt rimar på tredje:

Eg hev ei jente, ho æ så fine
Som venast vårdag fysst soli skine,
Hendan hev ho som føykje mjødd
Og kinn som soli ho ris yv fjødd.

Gamlestevet har eit anna tal trykktunge og trykklette stavingar, og enderim der fjerde linjeslutt rimar på andre:

Håret hev ho som tiriltunga
Halsen æ som mjødd
Augo dei æ i hausen sjå
Som soli ris yvi fjødd.

Musikken krev instrument (hardingfele, fele, munnharpe) og utøvarar som kan tradisjonen og utøving på instrumenta. Dansen krev musikk og dansegolv, og for å utøve kveding trengst eiga stemme, ferdigheit og kunnskap om tradisjonen.

Musikken blir bruka i heimen, på kulturskulen, i sosiale samanhengar, på scenen, i konkurranse (kappleik), i media, i bøker, litteratur og fonogram, og på sosiale media.
Dette er kulturuttrykk som er viktige både sosialt og som kunstnarlege uttrykk. Det er ein viktig del av den lokale kulturen, og avgjerande for identitet og fellesskap.

Tradisjonen har rom for personleg utforming og variasjon. Det finst registrert kring 25-30.000 stev frå Setesdal, og kring 40 ulike stevmelodiar. Ettersom alle nystev har same verseform (og det same gjeld for gamlestev), kan dei ulike melodiane brukast på dei stevtekstane som finst. Det blir også dikta nye stev. Stev blir bruka i reklame, som debattinnlegg, i søknader, og som verseform i takketalar og helsingar til bryllaup, konfirmasjonar m m. Det kan nemnast spesielt at stev blir ofte bruka i lokalavisa (Setesdølen) og mållagets jolehefte (Jol i Setesdal).

For musikken og dansen er det ulike personlege stilar og uttrykksformer. Det blir laga nye slåttar innanfor den tradisjonelle forma, og alle utøvarane har eit individuelt preg og sine personlege variasjonar av tradisjonsmaterialet. I seinare tid har det tradisjonelle slåttematerialet også blitt spela på nye («utradisjonelle») instrument.
Gangaren blir som før nemnt også dansa som pardans i ring med byte av dansepartnar, noko som gjer det lett å integrere nye dansarar i danseringen.

Utøvarane er menn og kvinner i alle aldersgrupper. Dei fleste er amatørar, men nokre er profesjonelle. I tillegg til dei som er utøvarar av tradisjonen er det mange eigarar av tradisjonen: Familiane til utøvarane, nabolag, lokalmiljø, besøkande på pub og ulike arrangement, organisasjonsmedlemmer, og elles innbyggjarane i bygda/ kommunen som identifiserer seg som setesdøler (Bygland, Valle, Bykle). Dette gjeld også utflytta tradisjonsberarar og deira miljø, andre folkedansarar/folkemusikarar som kjenner og brukar tradisjonen, og publikum generelt.

Det er kring 3500 innbyggjarar i de tre kommunane Bygland, Valle, Bykle. Det er i 2015 ca 1 % av innbyggjarar som er utøvande spelemenn, ca 5 % er kvedarar og ca 15 % dansarar. Alle som spelar kan danse gangar, og dei fleste kan kvede stev.

Døme på aktivitet:
Ei songgruppe, i gjennomsnitt 8-12 personar, møtest til kvedarstund kvar månad på Sylvartun, som er etablert av Setesdalsmuseet som senter for immateriell kultur i Setesdal. Her møtest også spelemenn to gonger i månaden for samspel på hardingfele.
Det er opplæring i både spel og kveding i kulturskulane, og i skulen har det vore opplæring i gangardans. Det er også individuell opplæring i hardingfele og munnharpe direkte frå læremeister til elev.

Det kan nemnast spesielt at i seinare tid er det kome i gang ei ungdomsgruppe - Sæbyggjan – som har laga faste program med dans og musikk, og som også har delteke nasjonalt på festivalar og landskappleikar. I sommarhalvåret er Kulturpatrulja aktiv med folkemusikk og folkedans på ulike arrangement og museumsområde. Dette blir organisert og finansiert av Setesdalsmuseet. I tillegg er det fleire lokale leikarringar – Austad (Bygland kommune), Valle (Valle kommune) og Bykle (Bykle kommune).

Medlemer i Setesdal spelemannslag er aktive både som enkeltutøvarar og som dansarar med faste partnarar og spesialiserer seg mot kappleik og framsyning. Elles blir musikken bruka i samband med kappleik der ein konkurrerer i spel, dans og kveding, på spelemannslagets faste jolefest, på faste pub-kveldar og elles ved høgtider og i ulike sosiale samanhengar (bryllaup, konfirmasjonar, fødselsdagar og meir uformelle venelag).