Paaskiviikko

Paaskiviikko er en festival som skal bidra til at kvensk språk, kultur og historie synes - og ikke glemmes.

Skrevet av Pål Vegard Eriksen. Sist oppdatert 16. mai 2017. Vil du gjenbruke innholdet? Innholdet har fri gjenbruk

Om tradisjonen og kunnskapen

Paaskiviikko, kvenske kulturdager i Nord-Troms, er en ukelang festival og Halti kvenkultursenters største årlige tiltak. Festivalen fungerer som et viktig verktøy for senterets arbeid med å synliggjøre kvensk språk, kultur og historie.

Paaskiviikko går av stabelen hvert år i juni, med mange ulike og spredte arrangement i løpet av en hel uke, på tvers av de seks kommunene i Nordtroms-regionen.

Eksempler på programposter kan være ulike typer kurs, bibliotekforedrag, barnehage- og skolebesøk med foredrag/kulturinnslag/språklige opplegg, kulturkvelder, konserter mm. Tradisjon tro avsluttes festivalen med en aktivitetsfull helg i vertskommunen Nordreisa.

To faste programposter verdt å nevne finner sted på søndagen, festivalens siste dag. Kvensk-norsk Gudstjeneste v/Nordreisa sokn, på Bergmo bedehus i Reisadalen. Dette er et lite, intimt bygg som opp igjennom historien har hatt mange forsamlinger der det kvenske språket har hatt sin naturlige plass. Den tiden er imidlertid forbi, men på Paaskiviikko er bedehuset igjen fylt til randen med mennesker og kvensk språk, om ikke annet denne ene dagen i året.

Etter Gudstjenesten og kirkekaffen, er det kulturdag på Nord-Troms Museums anlegg, Tørfoss kvengård, lengre ned i dalen. Gården ble ryddet på 1750-tallet og består av våningshus, bårstue, røykbadstue, driftsbygninger og tre buer. Plasseringen(e) av bygg, byggenes praktiske funksjoner, byggeskikk, redskaper m.m. er et godt eksempel på hvordan en typisk kvengård fra samtiden kunne være.

Festivalen er særlig rettet mot nasjonalminoriteten kvener, men berører også samfunnet i hele regionen med sin tilstedeværelse. Vi ser at den kvenske kulturen med årene har blitt mer og mer synlig og inkludert, for eksempel hos barnehager, skoler, kommuner, politikere, media m.fl. Et annet eksempel på dette er at to av kommunene har fått trespråklige kommunenavn og gjennomgående trespråklig skilting langs europaveien, og en tredje kommune er i gang med samme prosess, noe som bidrar til å synliggjøre språk- men også forteller noe implisitt om et flerkulturelt samfunn.

Utøvere med høy kompetanse

Kunstnere, musikere, historikere, forskere, kulturutøvere- og arbeidere, språkbrukere m.fl.

Kurs, foredrag/seminar:
Blant mange foredragsholdere opp igjennom årene kan vi nevne besøk av blant andre
* Arvid Petterson, historiker og forfatter. Besøkte fire kommuner i 2015 og to kommuner i 2016 med foredraget "Veier i kvensk historie".
* Hilde Sollid, professor, UiT - Norges arktiske universitet. Besøkte to kommuner i 2015 med foredraget "Å vise kvensk tilhørighet gjennom det norske språket"
* Laila Lanes, forfatter og journalist. Besøkte fire kommuner i 2016 med foredraget "Fortiet historie - Kvener rundt Lyngenfjorden".
* Alf E. Hansen, fotograf. Besøkte tre kommuner med billedforedraget "Spor".
* Eva Bakkeslett, kunstner og brødbaker. Hadde flere ulike opplegg knyttet til tradisjonell brødbaking i Nordreisa kommune i 2012.

Musikk:
Festivalen har blant annet hatt besøk av artister som Jord (SE), Kuunkuiskaajat (FIN), Sattuma (RUS), Henrik Niva (SE), Daniel Wikslund (SE), Beddari-Nilsen (NO), Tulipalo (SE), Julma (SE), The Original Swedish Arvika Blues Breakers (SE), The Meänland (SE), Surunmaa (SE) og Kaksi Laksoo (NO).

Kunnskapsoverføring

Kurs:
Opp igjennom årene har det blitt arrangert en rekke kurs på Paaskiviikko, der hensikten har vært å hente fram glemt kunnskap og løfte den kvenske immaterielle kulturarven. Her nevnes kvensk språkkurs, nålebindingskurs, steinovnsbakingsverksted og kurs i knytting av badstuline. Det kvenske språket har vært et levende språk i mange bygder i Nord-Troms, men har fått unngjelde fornorskningsprosessen. Badstutradisjonen som kvenene brakte med seg, har ikke bare vært viktig av hygieniske årsaker; den har vært en viktig sosiale arena og møteplass for kvenene. I badstua finnes en rekke normer og ritualer, samt en rekke praktiske kunnskaper, blant annet binding av badstuline.

Et høydepunkt verdt å nevne er da kunstneren og brødbakeren Eva Bakkeslett i 2012 holdt et "kvenkakebakeverksted" med ekte surdeig, med vedfyrt steinovn som sentral støttespiller, i tradisjonelle omgivelser på Tørfoss kvengård i Reisadalen. Mens brødene hevet og stekte ble det snakket om kvenske brødbaketradisjoner og surdeig, og historier, erfaringer og oppskrifter ble delt.

Et av formålene for Halti kvenkultursenter og Paaskiviikko er å bidra til at den kvenske befolkningen kjenner sin historie og sine røtter. De siste årene har man i samarbeid med Slekt og Data - Nord arrangert begynnerkurs i slektsforskning. Vi tror at kjennskap til egen slektsbakgrunn også kan bidra til at flere finner sin kvenske identitet og på ulike måter ønsker å ta vare på denne.

Foredrag/seminar:
Fagfolk og dyktige historie- og kulturformidlere har kastet lys på den kvenske historien og kulturen samt dagens situasjon for kvensk språk og kultur. Dette gir en viss tyngde og troverdighet for kulturformidlingen. Foredragene har stort sett vært populære programinnslag.

Musikk:
Synliggjøring av kvensk språk og kultur er en viktig del av Paaskiviikko og således spiller musikken en sentral rolle. Det har vært et poeng at artistene som opptrer på festivalen synger på kvensk, men ettersom det finnes et begrenset utvalg av musikere i Norge som kan språket, har festivalen også hentet artister som synger på nær beslektede, finsk-ugriske språk som meänkieli, finsk eller karelsk.

Barne- og voksenkoret KvääniÄänii har de siste årene vært et viktig innslag på festivalen. Koret synger utelukkende på kvensk og har medlemmer fra store deler av regionen. Koret har jevnlige øvinger, som et ledd i kvenkultursenterets språksatsing. Kvenkultursenteret mener at sang og musikk, i tillegg til å synliggjøre språket, er en fin måte å tilnærme seg et språk på og bidra til språklig stimulering for de som er med.

I perioden 2009-2014 ble det arrangert KveenIdol under festivalen, hvis formål var å vekke interesse blant barn og unge for kvensk språk og kultur, og fremme identitet og kulturkunnskap om kvensk bakgrunn og trestammers møte. Lave påmeldingstall gjorde det imidlertid vanskelig å videreføre konkurransen. En av deltakerne, Agnete Båtnes Braaten, har senere etablert seg som samisk artist under artistnavnet Ágy.

Forestilling:
Forestillinger har en tendens til å være tankevekkere. Det har vært flere forestillinger på Paaskiviikko gjennom årenes løp, som i mer eller mindre grad har hatt et kvensk fokus. Her nevnes tre av disse:

* I 2012 ble forestillingen Muisto ja toivo (minne og håp) satt opp i to kommuner. Deltakere her var barn og unge i Nord-Troms, Kvensk sanggruppe, ihana! as og musikerne Jan Johansson og Evgeny Kabeshov. Forestillingen formidlet språk og kultur gjennom bruk av tradisjonelle kvenske sanger og kvensk historie.

* I 2015 og 2016 arrangerte Nordreisa kulturskole hhv. forestillingene Loistava og Loistava 2.0 til Paaskiviikko, i samarbeid med musikeren Erling Fredriksson fra Jord og ITU - kvensk teatertrupp. Forestillingene ble satt opp som skoleforestilling og åpen forestilling. Over 35 barn og unge var med på mange og lange øvinger i forkant og gjorde en fremragende innsats for fullsatte saler. Det kvenske språket ble flittig brukt, og språklige utfordringer under fornorskningsperioden ble synliggjort. I etterkant uttalte nevnte Fredriksson til den kvenske avisa Ruijan Kaiku at "Det er greit at vi voksne sier at vi skal, men det absolutt mest effektive er når man ser noen stå på scenen, tør å snakke kvensk og er på samme alder som seg selv. Det øker både interessen og bevisstgjøringen. Det har jeg sett i Tornedalen gjennom 30-40 år, er at når man løfte noe frem på scenen, film, tv og radio – så ser man at dette ikke er så dumt, dette er ingenting å skamme seg over".

* I 2016 hadde forestillingen Rallar og Bus sin urpremiere på Halti kulturscene under Paaskiviikko, før den fortsatte på turné i Nord-Troms den påfølgende høsten. Gruvedrift har tidligere vært et stort virke i flere kommuner i regionen, og hit kom det mange kvenske arbeidssøkende - "rallere". Denne arbeidsinnvandringen, utfordringene "på gulvet" i gruvene og sangene de hadde med seg ble løftet fram.

Utstillinger:
I samarbeid med andre aktører, for eksempel bibliotek, museet, kvenforeninger og andre, har vi de siste årene hatt flere utstillinger på programmet. Kvensk synlighet under festivaluka bidrar til å løfte fokuset på det kvenske denne uka.

Historisk bakgrunn

Første gang daværende Baaskifestivalen ble arrangert i 2007 var det Nordreisa kommune som stod som arrangør, og samtlige arrangement fant sted i Nordreisa. De første årene gikk festivalen over ei helg og ideen var primært å løfte og vise fram den kvenske kulturen og tradisjonelle elementer knyttet til denne, noe også navnet "Baaski" vitner om. Paaski er ei lita, jollelignende trebåt, som har vært brukt både i elv og på fjorden.

Når Halti kvenkultursenter i 2009 ble stiftet som et interkommunalt selskap, var det helt naturlig at senteret tok over arrangørrollen. Herfra ønsket man å kunne tilby kvenske arrangement til- og være synlig i alle eierkommunene, og tanken om en kvensk kulturuke, en "Baaskiuke", ble i 2010 satt til liv i de fem daværende eierkommunene: Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen.

Et viktig formål for kvenkultursenteret jf. vedtektene, er å synliggjøre kvensk språk. Baaskiuka fikk derfor det kvenske navnet Paaskiviikko, og festivalen fikk også etter hvert et større fokus på kvensk språk.

Når sjette og siste kommune, Skjervøy, formelt var kommet inn på eiersiden i 2011, pågikk festivalen for første gang på tvers av seks kommuner. De første årene hadde hver kommune sin egen "Baaskidag". Kommunene, kvenske lag og foreninger, ildsjeler og andre aktører var med på planleggingen av det som skulle skje.

I 2015 ønsket kvenkultursenteret å bryte opp at hver kommune hadde én dag ("og ferdig med det"). Man ønsket et fokus på en kulturuke som pågikk hele uka, i hele regionen, der flere aktører kunne involveres og på sikt ta ansvar for egne kvenskrelaterte arrangement som kunne legges til denne uka. Dette arbeides det fremdeles med, men å skape engasjement rundt dette har vist seg å være ei utfordring.

Flere mindre arrangement, og mindre eksplisitt fokus på at det var et "kvenarrangement", skulle forhåpentligvis bidra til en lavere deltakerterskel. Festivalen har siden 2015 hatt en jevn og gledelig økning i besøkstallene.

Plan for videreføring

Det er ei utfordring å ha en festival med så mange spredte arrangement, særlig for en liten festival som kun drives som prosjekt, selv om det er unikt og har sine fordeler. Fordelen med denne organiseringen er at man når ut bredt, men det er både tids- og ressurskrevende, det er enormt mye organisering. Den største utfordringen er likevel å skape den festivalfølelsen vi er ute etter; fellesskapet, og den møteplassen vi ønsker. Paaskiviikko er mye, men ikke ett.

Ettersom kvenkultursenteret i dag er mer etablert enn i 2010, når denne organiseringen startet, har man også blitt mer synlig ute i regionen og fått stablet på beina flere andre årlige kvenske tilbud til eierkommunene. Behovet for at Paaskiviikko skal ha denne rollen er ikke like stor som den var den gangen. Det kan hende tiden er moden for en diskusjon rundt organiseringen, nå som festivalen i 2017 markerer 10 års jubileum.

Kan du bidra med innhold til artikkelen? Foreslå bilder til bidraget eller foreslå forbedringer av tekst

Spørsmål og kommentarer

Legg igjen en kommentar