Paaskiviikko

Paaskiviikko er en festival som skal bidra til at kvensk språk, kultur og historie synes - og ikke glemmes.

Skrevet av Pål Vegard Eriksen. Sist oppdatert 20. februar 2019. Vil du gjenbruke innholdet? Innholdet har fri gjenbruk

Om tradisjonen og kunnskapen

Paaskiviikko (kvenske kulturdager i Nord-Troms) er en ukelang festival og Halti kvenkultursenters største årlige tiltak. Festivalen fungerer som et viktig verktøy for senterets arbeid med å synliggjøre kvensk språk, kultur og historie.

Paaskiviikko går av stabelen hvert år i juni, med mange ulike arrangementer i løpet av uka som er spredt ut over kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa.

Eksempler på programinnhold kan være ulike typer kurs i for eksempel kvensk språk, i slektsforskning eller innen tradisjonell handverk. Det kan være seminar eller foredrag, barnehage– og skolebesøk med språklige opplegg, teater eller musikk. Det kan være konserter, forestillinger, utstillinger mv. Aktivitetene skal være relevant og kunne knyttes til kvensk språk, kultur og/eller historie.

Paaskiviikko avsluttes alltid med kvensk-norsk gudstjeneste på Bergmo kapell i Reisadalen på søndagen. Kapellet er et lite, intimt bygg som gjennom historien har hatt mange forsamlinger der også kvensk språk har hatt sin naturlige plass. Den tiden er forbi, men under Paaskiviikko fylles kapellet til randen med folk og kvensk språk. Om ikke annet denne ene dagen i året.

Etter gudstjenesten og kirkekaffen er det kulturdag på Tørfoss kvengård lengre ned i dalen, med mange ulike aktiviteter for både store og små. Her er det mulig å ta sauna, smake på steinovnsbakst, delta på konkurranser og mye mer. Tørfoss kvengård er Nord-Troms Museums anlegg i Nordreisa. Gården ble ryddet på 1750-tallet og består av våningshus, bårstue, røykbadstue, driftsbygninger og tre eldgamle buer. Plasseringene av bygg, byggenes praktiske funksjoner, byggeskikk, redskaper mv. er et godt eksempel på hvordan en typisk kvengård fra samtiden kunne være.

Festivalen er særlig rettet mot den nasjonale minoriteten kvener, men berører også samfunnet i hele regionen med sin tilstedeværelse. Vi ser at den kvenske kulturen med årene har blitt mer synlig og inkludert, for eksempel i barnehager, skoler, kommuner, politikere, media mv. Et annet eksempel på dette er at tre av kommunene har fått trespråklige kommunenavn. To av disse kommunene har gjennomgående trespråklig skilting langs europaveien, og den tredje er i gang med samme prosess, noe som bidrar til å synliggjøre det kvenske språket, men som også forteller noe implisitt om et flerkulturelt samfunn og områdets historie.

Utøvere med høy kompetanse

Kunstnere, musikere, historikere, forskere, kulturutøvere, språkarbeidere, språkbrukere mv.

Kurs, foredrag/seminar:
Blant mange foredragsholdere opp igjennom årene kan vi nevne besøk av blant andre
– Ivar Bjørklund, professor i kulturvitenskap, UiT – Norges arktiske universitet. Besøkte Kvænangen og Skjervøy i 2018 med hhv. foredragene «Kvænangen – hvordan ble kvæner og samer en kommunal belastning og en nasjonal salderingspost? En historie om fattigdom, Statskog og offentlig uforstand i hundre år» og «Hva skjedde med det etniske mangfoldet i Nord-Troms?».
– Harald Lindbach, stipendiat medie- og dokumentasjonsvitenskap. Besøkte Lyngen kommune i 2018 med foredraget «Modernisering og fornorskningspress før fornorskningsperioden».
– Arvid Petterson, historiker og forfatter. Besøkte fire kommuner i 2015 og to kommuner i 2016 med foredraget «Veier i kvensk historie».
– Hilde Sollid, professor, UiT – Norges arktiske universitet. Besøkte to kommuner i 2015 med foredraget «Å vise kvensk tilhørighet gjennom det norske språket».
– Laila Lanes, forfatter og journalist. Besøkte fire kommuner i 2016 med foredraget «Fortiet historie – Kvener rundt Lyngenfjorden».
– Alf E. Hansen, fotograf. Besøkte tre kommuner med billedforedraget «Spor».
– Eva Bakkeslett, kunstner og brødbaker. Hadde flere ulike opplegg knyttet til tradisjonell brødbaking i Nordreisa kommune i 2012.

Musikk:
Festivalen har blant annet hatt besøk av artister/band som JORD (SE), Kuunkuiskaajat (FIN), Sattuma (RUS), Henrik Niva (SE), Daniel Wikslund/Tulipalo (SE), Beddari-Nilsen (NO), SlinCraze (NO), Julma (SE), Torvald Pääjärvi (SE), WAO (SE/FI), Susanne Rantatalo & Jan Johansson (SE), KvääniÄänii (NO), The Original Swedish Arvika Blues Breakers (SE), Ruija Trio (FIN), Reisasnabben (NO), Vokal Nord (NO), Lakselv spelemannslag (NO), The Meänland (SE), Surunmaa (SE), Kaksi Laaksoo (NO), Raj-Raj Band (SE).

Kunnskapsoverføring

Kurs:
Opp igjennom årene har det blitt arrangert en rekke kurs under Paaskiviikko, der hensikten har vært å hente fram glemt kunnskap og løfte den kvenske immaterielle kulturarven. Her nevnes kvensk språkkurs, nålebindingskurs, steinovnsbakingsverksted og kurs i knytting av badstuline. Det kvenske språket har vært et levende språk i mange bygder i Nord-Troms, men har fått unngjelde fornorskningsprosessen.

Badstutradisjonen som kvenene brakte med seg, har ikke bare vært viktig av hygieniske årsaker; den har vært en viktig sosiale arena og møteplass for kvenene. I badstua finnes en rekke normer og ritualer, samt en rekke praktiske kunnskaper, blant annet binding av badstuline.

Et høydepunkt verdt å nevne er da kunstneren og brødbakeren Eva Bakkeslett i 2012 holdt et «kvenkakebakeverksted» med ekte surdeig, med vedfyrt steinovn som sentral støttespiller, i tradisjonelle omgivelser på Tørfoss kvengård i Reisadalen. Mens brødene hevet og stekte ble det snakket om kvenske brødbaketradisjoner og surdeig, og historier, erfaringer og oppskrifter ble delt.

Et av formålene for Halti kvenkultursenter og Paaskiviikko er å bidra til at den kvenske befolkningen kjenner sin historie og sine røtter. Senteret har derfor samarbeidet med Slekt og Data – Nord om begynnerkurs i slektsforskning. Kjennskap til egen slektsbakgrunn kan bidra til at flere finner sin kvenske identitet og på ulike måter ønsker å ta vare på denne.

Foredrag/seminar:
Fagfolk og dyktige historie– og kulturformidlere har kastet lys over den kvenske historien, tradisjoner og kulturen, samt dagens situasjon for kvensk språk og kultur. Det gir en viss tyngde og troverdighet til budskapet. Foredragene har stort sett vært populære programinnslag.

Musikk:
Synliggjøring av kvensk språk og kultur er en viktig del av Paaskiviikko, og således spiller musikken en sentral rolle. Det har vært et poeng at artistene som opptrer på festivalen synger på kvensk, men ettersom det finnes et begrenset utvalg av musikere i Norge som kan språket, har festivalen også hentet artister som synger på nær beslektede, finsk-ugriske språk som meänkieli, finsk eller karelsk.

Barne– og voksenkoret KvääniÄänii (kvenske stemmer) har tidvis vært et viktig innslag på festivalen. Koret synger utelukkende på kvensk og har medlemmer fra store deler av regionen. Koret har månedlige øvinger, som et ledd i kvenkultursenterets språksatsing. Kvenkultursenteret mener at sang og musikk, i tillegg til å synliggjøre språket, er en fin måte å tilnærme seg et språk på, og at deltakelse bidrar til språklig stimulering.

I perioden 2009-2014 ble det arrangert KveenIdol under festivalen, hvis formål var å vekke interesse blant barn og unge for kvensk språk og kultur, og fremme identitet og kulturkunnskap om kvensk bakgrunn og trestammers møte. Lave påmeldingstall gjorde det imidlertid vanskelig å videreføre konkurransen. En av deltakerne, Agnete Båtnes Braaten, har senere etablert seg som samisk artist under artistnavnet Ágy.

Forestilling:
Forestillinger har en tendens til å være tankevekkere. Det har vært flere forestillinger på Paaskiviikko gjennom årenes løp, som i mer eller mindre grad har hatt et kvensk fokus. Her nevnes tre av disse:

– I 2012 ble forestillingen Muisto ja toivo (minne og håp) satt opp i to kommuner. Deltakere her var barn og unge i Nord-Troms, Kvensk sanggruppe, ihana! AS og musikerne Jan Johansson og Evgeny Kabeshov. Forestillingen formidlet språk og kultur gjennom bruk av tradisjonelle kvenske sanger og kvensk historie.

– I 2015 og 2016 satte Nordreisa kulturskole opp hhv. forestillingene Loistava og Loistava 2.0 til Paaskiviikko, i samarbeid med musikeren Erling Fredriksson fra Jord og ITU – kvensk teatertrupp. Forestillingene ble satt opp som skoleforestilling og åpen forestilling. Over 35 barn og unge var med på mange og lange øvinger i forkant og gjorde en fremragende innsats for fullsatte saler. Det kvenske språket ble flittig brukt, og språklige utfordringer under fornorskningsperioden ble synliggjort. I etterkant uttalte nevnte Fredriksson til den kvenske avisa Ruijan Kaiku at «Det er greit at vi voksne sier at vi skal, men det absolutt mest effektive er når man ser noen stå på scenen, tør å snakke kvensk og er på samme alder som seg selv. Det øker både interessen og bevisstgjøringen. Det har jeg sett i Tornedalen gjennom 30-40 år, er at når man løfte noe frem på scenen, film, tv og radio – så ser man at dette ikke er så dumt, dette er ingenting å skamme seg over».

– I 2016 hadde forestillingen Rallar og Bus sin urpremiere på Halti kulturscene under Paaskiviikko, før den fortsatte på turné i Nord-Troms den påfølgende høsten. Gruvedrift har tidligere vært et stort virke i flere kommuner i regionen, og hit kom det mange kvenske arbeidssøkende – «rallere». Denne arbeidsinnvandringen, utfordringene «på gulvet» i gruvene og sangene de hadde med seg ble løftet fram.

Utstillinger:
I samarbeid med andre aktører, for eksempel bibliotek, museet, kvenforeninger og andre, har vi de siste årene hatt flere utstillinger på programmet. Denne synligheten bidrar til å løfte fokuset på det kvenske denne uka, samt rom for refleksjon og ettertanke.

Historisk bakgrunn

Første gang daværende Baaskifestivalen ble arrangert i 2007 var det Nordreisa kommune som stod som arrangør, og samtlige arrangement fant sted i Nordreisa. De første årene gikk festivalen over ei helg og ideen var primært å løfte og vise fram den kvenske kulturen og tradisjonelle elementer knyttet til denne, noe også navnet «Baaski» vitner om. Paaski er ei lita, jollelignende trebåt, som har vært brukt både på elva og på fjorden.

Når Halti kvenkultursenter i 2010 ble stiftet som et interkommunalt selskap, var det helt naturlig at senteret tok over arrangørrollen. Herfra ønsket man å kunne tilby kvenske arrangement til– og være synlig i alle eierkommunene. Tanken om en kvensk kulturuke, en «Baaskiuke», ble i 2010 satt til liv i de fem daværende eierkommunene: Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen. Senere kom også Skjervøy med.

Et viktig formål for kvenkultursenteret jf. vedtektene, er å synliggjøre kvensk språk. Baaskiuka fikk derfor det kvenske navnet Paaskiviikko, og festivalen fikk også etter hvert et større fokus på kvensk språk.

Når sjette og siste kommune, Skjervøy, formelt var kommet inn på eiersiden i 2011, pågikk festivalen for første gang på tvers av seks kommuner. De første årene hadde hver kommune sin egen «Baaskidag». Kommunene, kvenske lag og foreninger, ildsjeler, næringsliv og andre aktører var med på planlegging av det som skulle skje og gjennomføring.

I 2015 ønsket kvenkultursenteret å bryte opp at hver kommune hadde én dag. Man ønsket et fokus på en kulturuke som pågikk hele uka, i hele regionen, der flere aktører kunne involveres og på sikt ta ansvar for egne kvenskrelaterte arrangement som kunne legges til denne uka. Dette arbeides det fremdeles med, men å skape engasjement rundt dette har vist seg å være ei utfordring.

Flere mindre arrangement, og mindre eksplisitt fokus på at det var et «kvenarrangement», skulle forhåpentligvis bidra til en lavere terskel for deltakelse. I 2015 og 2016 var det en nokså markant økning i besøkstallene, men siden har det stabilisert seg.

Plan for videreføring

Det er ei utfordring å ha en festival med så mange spredte arrangement, særlig en liten festival som kun drives som prosjekt, selv om det er unikt og uten tvil har sine fordeler. Fordelen med denne organiseringen er at man når ut bredt. Organiseringen er imidlertid både tids- og ressurskrevende. Den største utfordringen er likevel å skape den festivalfølelsen vi er ute etter; fellesskapet, og den møteplassen vi ønsker. Paaskiviikko er mye, men ikke nødvendigvis ett.

Ettersom kvenkultursenteret i dag er mer etablert enn i 2010, når denne organiseringen startet, har man også blitt mer synlig ute i regionen og fått stablet på beina flere andre årlige kvenske tilbud til eierkommunene. Behovet for at Paaskiviikko skal ha denne rollen er ikke like stor som den var den gangen. Det kan hende tiden er moden for en diskusjon rundt organiseringen.

Kan du bidra med innhold til artikkelen? Foreslå bilder til bidraget eller foreslå forbedringer av tekst

Spørsmål og kommentarer

Solid økning til Paaskiviikko - Halti Kvenkultursenter IKS

[…] Tidligere i vinter presenterte kulturrådet sin nye nettplattform for immateriell kulturarv og levende tradisjoner i Norge. På plattformen skriver de at festivaler kan også være immateriell kulturarv. Halti kvenkultursenter ble oppfordret til å sende inn bidrag om Paaskiviikko, og bidraget finner du her. […]

Legg igjen en kommentar