Muntlig fortellerkunst

Muntlig fortellerkunst er en aktiv og levende uttrykksform i Norge i dag. Rundt om i Norge finnes det fortellere som lever av å fortelle både tradisjonelle fortellinger og autobiografisk materiale for sitt lokale miljø. Det er flere arrangementer som fortellerfestivaler som samler fortellere og lyttere, samt lokale fortellermiljøer og fortellerklubber.

Skrevet av HeidiD. Sist oppdatert 23. august 2019. Vil du gjenbruke innholdet? Innholdet har fri gjenbruk

Om tradisjonen og kunnskapen

Muntlig fortellerkunst er en estetisk formidling av fortellinger i en her og nå situasjon. Det vil si at fortelleren er bevisst sin bruk av estetiske virkemidler under framføringen av fortellingene og er også bevisst målgruppen det fortelles for. Fellesskapet rundt fortellingen er en sentral del av den muntlige fortellerkunsten, hvor lytteren og stedet det fortelles gir viktige impulser til fortelleren og fortellingen.

Fortellingene som fortelles er primært tradisjonelle og autobiografiske fortellinger, gjerne fortellinger man selv har fått muntlig overlevert fra en annen forteller eller en informant.

Fortelleren er hverken en oppleser eller en skuespiller, men en som arbeider med å møte lytterne direkte i et her og nå møte. Fortelleren er bevisst sitt håndverk både når gjelder å innarbeide fortellingene og å formidle disse. Generelt kan du si at fortelleren virker på to måter: fortelleren møter lytterne uten å vite helt hva de skal fortelle, fortellingene blir valgt i møtet. Fortelleren har med andre ord et stort repertoar av fortellinger som de plukker ut av på stående fot. Den andre virksomheten er at fortelleren lager et ferdig program eller forbereder en bestemt fortelling for en bestemt målgruppe, som de ofte reiser på turne med.

Fortelleren kan opptre hvor som helst for hvem som helst, det viktige er det repertoaret av fortellinger fortelleren bærer med seg.

I Norge i dag er fortellerens primære målgruppe barn og unge, men vi ser en økende interesse blant voksne som ønsker å være lyttere til fortellere.

Sentrale arrangementer er for eksempel den internasjonale fortellerfestivalen i Oslo. Du har mindre arrangement som Oslo Fortellerkafe på Uhørt i Oslo som våren 2017 fylte 20 år samt andre lokale arrangement. Videre har vi Den store fortellerdagen 15. januar hvert år hvor alle er invitert til å fortelle og Norsk fortellerforum som er en interesseorganisasjon. Det finnes også lokale foreninger rundt om i Norge. Relativt nytt er "Stoyslam Oslo", hvor man konkurrer om den beste autobiografiske fortellingen muntlig fortalt. Hvert år i november fyller dette arrangementet opp Rockefeller i Oslo.

Du kan studere muntlig fortellerkunst i Norge: Fortellerkunst ved OsloMet. Studiet har eksistert siden 1995. Det finnes også sporadiske kurs ved andre universiteter og høgskoler i Oslo. Master i estetiske fag ved OsloMet har også kandidater som har muntlig fortellerkunst som sitt masterprosjekt. Ved studiene lærer man de grunnleggende metodene for å arbeide med en fortelling muntlig, samt formidling av disse for ulike målgrupper.

Utøvere med høy kompetanse

Guri Aasen - http://www.vestaformaane.no/
Øystein Vestre
Sara Birgitte Øfsti - sarabirgitte.no
Helga Samset - http://www.helgasamset.no/
Per Jostein Aarsand - http://www.thestoryteller.no/
Mimesis Heidi Dahlsveen - www.fortellerkunstner.no

Kunnskapsoverføring

Vi har uformelle og formelle studier. De formelle studiene er nevnt over, hvor det gjennom tyve år er utviklet metodikk for hvordan du utvikler en estetisk og muntlig kompetanse innenfor den muntlige fortellerkunsten.

Som uformell, har du forskjellige typer kurs som blir tilbudt, samt en slags "mesterordning", hvor en student følger en forteller over en periode og får veiledning for å utvikle sin kompetanse og kunnskap. Et fast seminar er det nordiske fortellerseminaret som har blitt arrangert i over tyve år og har gått på rundgang i de nordiske landene.

Historisk bakgrunn

Fortelleren er blitt profesjonalisert på en annen måte enn da Asbjørnsen og Moe begynte sin innsamling og møtte tradisjonsbæreren. Den gangen var det snakk om tradisjonsbærere som kunne mer enn «bare å fortelle». I dag har fortelleren rendyrket den kompetansen. Mye av materialet er fortsatt det samme, men fortelleren i dag forteller ikke bare fortellinger de har hørt. Fortelleren forteller også f.eks. autobiografisk materiale samt at de henter tradisjonelle fortellinger fra skriftlige kilder.

Plan for videreføring

Tilfanget av nye fortellere er jevnt lavt. De fleste bosetter seg i Oslo fordi det er her det er et miljø. Utfordringer ligger i å få fortellere til å spre seg utover hele landet, men det tar tid. Det er også i Oslo man lettere for jobber som forteller. Det er ønske om en egen profesjonutdannelse, men veien dit er lang. Med master i estetiske fag, hvor man kan arbeide med muntlig fortellerkunst, har kompetansen økt.

Det er også ønskelig å spre kunnskapen som en mer generell praksis, hvor den muntlige fortellingen inngår som et element i andre praksiser.

Kan du bidra med innhold til artikkelen? Foreslå bilder til bidraget eller foreslå forbedringer av tekst

Spørsmål og kommentarer

Legg igjen en kommentar