#DiasporasKriola / Foto: Elisa Bates

Morna – utøvende kulturarv gjennom musikalitet og sang

Morna er en tradisjonell folkemusikksjanger fra Kapp Verde i Vest-Afrika. Med nostalgisk og melankolsk musikalitet, formidles historiefortellinger om migrasjon, savn og lengsel gjennom en uanstrengt vokalprestasjon. #Sodade #DiasporasKriola

Skrevet av Elisabeth Rodrigues. Sist oppdatert 11. februar 2023. Vil du gjenbruke innholdet? Innholdet har begrenset gjenbruk

Om tradisjonen og kunnskapen

Hovedinstrumenter i morna er kordofoner (gitar, cavaquinho, bass, fiolin), men også piano og perkusjon er vanlig. Framføringen kan være instrumental, men med nær poesi og uanstrengt vokal forsterkes historiefortellingen. Tradisjonelle morna anses som viktig kulturarv, da både tekster og melodier representerer Kapp Verdes fremste poeter og komponister siden 1800-tallet (f.eks. Eugénio Tavares 1867–1930 og Francisco Xavier da Cruz "B. Leza" 1905–1958).

Kapp Verde var opprinnelig en ubebodd øygruppe som ble kolonisert av portugiserne på 1400-tallet, og som strategisk knutepunkt under den transatlantiske menneskehandelen, har befolkningen røtter fra både Afrika, Europa og Asia. Mer enn 70 % av dagens befolkning er kriol (genetisk krysskulturelle), noe som har beriket øygruppens unike kulturuttrykk og bidratt til stor mangfoldighet de siste århundrene.

Etter Kapp Verdes frigjøring i 1975 har den musikalske kulturarven blitt en viktig identitetsmarkør, både lokalt på de ti øyene og blant diasporaen i Europa. Mornaens fremste ambassadør, Cesaria Evora, fikk sitt internasjonale gjennombrudd på 1990-tallet og Grammy Award i 2003 for den tradisjonelle verdensmusikken. Etterspillet har vært en oppblomstring av kunstuttrykk blant den unge diasporaen, spesielt i Frankrike og Portugal, og i USA.

I 2019 ble morna også innskrevet av UNESCO som verdens immaterielle kulturarv: https://ich.unesco.org/en/RL/morna-musical-practice-of-cabo-verde-01469

Utøvere med høy kompetanse

Diasporas er et Oslo-basert band med tradisjonsmusikken fra Kapp Verde som utgangspunkt. Gjennom både egne og tradisjonelle sanger, fremføres ulike sjangere som morna, funana, coladeira og batuku. Medlemmene har enten kommet til Norge som barn, voksen, eller er født her – og har funnet et fellesskap i den musikalske kulturarven.

Gjennom å utøve morna formidler Diasporas kulturarvens musikalitet og sangteknikk, det uoffisielle språket kriol og øygruppens migrasjonshistorie. Dette er også viktig å fortsette historiefortellingen om morna og andre kappverdiske kulturuttrykk.

#DiasporasKriola
https://www.facebook.com/DiasporasKriola

Kunnskapsoverføring

Fra tidlig av har morna og annen tradisjonsmusikk fra Kapp Verde vært et viktig bindeledd mellom generasjoner, både i inn- og utland, og dermed også for diasporaens eksistens. Samtidig som kulturarven trøster og forbinder generasjonene, forplikter den også til å utforske dens opphav og innflytelse på samtiden. Nettopp dette er kraften i kunstuttrykket, formidlet gjennom musikaliteten og sangens historiefortellingen.

Historisk bakgrunn

Mornaens fortellinger har vært den folkelige dokumentasjonen på migrasjonshistorien gjennom flere hundre år. Og siden det offisielle språket i Kapp Verde fortsatt er portugisisk, har poesien og folkehistoriene i tradisjonsmusikken vært viktig for å bevare og videreføre det uoffisielle, fonetiske tale- og skriftspråket kriol.

Plan for videreføring

Gjennom det å utøve og framføre tradisjonsmusikken, ønsker Diasporas å formidle morna til samtiden og nye generasjoner, samt å fortsette historiefortellingen om kappverdiske kulturuttrykk. Det er også viktig å dokumentere diasporaens innflytelse og tilstedeværelse i det flerkulturelle Norge.

Kan du bidra med innhold til artikkelen? Foreslå bilder til bidraget eller foreslå forbedringer av tekst

Spørsmål og kommentarer

Legg igjen en kommentar