Lokalrevy i Norge
Lokalrevyen er folkets talerstol. I over 175 år har frivillige revyentusiaster i hele Norge skrevet og spilt revynummer om bygda, skolen, politikken og hverdagslivet. Hvert år spilles det mellom 350-400 lokalrevypremierer i Norge. Revy er en scenekunstsjanger som er et gjensyn med det tidsaktuelle, og ser på det med et satirisk blikk. Den består av viser, monologer og sketsjer enten i atskilte scener eller i sammenblanding – og kan også være med dans. Revyen kan være skrevet av en eller flere forfattere – i samarbeid eller hver for seg. Tradisjonen lever videre fordi nye generasjoner stadig lærer seg kunsten å le av seg selv, naboen og tida de lever i.
Om tradisjonen og kunnskapen
Lokalrevy lages av en gruppe mennesker som har eller låner seg en scene, der man i en intens periode skriver fra 15-30 revynummer, lager scenografi og kostymer, setter regi og ordner lys/lyd og oftest band, øver inn og spiller alt fra 1 til 20 forestillinger. Alt skapes vanligvis av frivillige og er lokalt forankret - både i tema, form og praksis. Det mest vanlige er at lokalrevyen er svært aktiv med å lage revy 3-6 måneder i året eller annethvert år. Resten av tiden er lokalrevyen ofte et løsere nettverk. Noen lokalrevyer er del av en større organisasjon, som f.eks. et ungdomslag, men mange er ikke formelt organisert.
Revy kan defineres som en humorforestilling som består av en kombinasjon av sang, dans og sketsjer, enten i atskilte scener eller i sammenblanding. Revyer behandler ofte aktuelle hendelser på en komisk eller satirisk måte, og kan være skrevet av en eller flere forfattere, i samarbeid eller hver for seg. (snl.no) Widar Fossum definerer i sin hovedoppgave "Revyens historie med fokus på Chat Noir" revyen slik: En revy er et gjensyn med det tidsaktuelle, og ser på det med et satirisk blikk. Den består av viser, monologer og sketsjer enten i atskilte scener eller i sammenblanding – og kan også være med dans. Revyen kan være skrevet av en eller flere forfattere – i samarbeid eller hver for seg.
Hvert år spilles det mellom 350-400 lokalrevypremierer i Norge. Lokalrevyen blir ofte omtalt som "folkets talerstol", der lokale grunneiere, skoleledelse, bedriftseiere, politikere og administrasjon blir kommentert med snert og humor - samt folk flest og tidens vaner blir sett på med et skrått blikk.
Det er svært forskjellig hva man trenger for å lage lokalrevy, men et sted å øve og en scene/en plass å spille revyen for publikum på, er et minstekrav.
Det spilles mellom 350-400 lokalrevypremierer i Norge hvert år, og vi kjenner til ca. 600 grupper som lager revy. Lokalrevy spilles for alt fra 100 til 20 000 publikummere, fra en til mange forestillinger pr. revypremiere.
Kulturdirektoratet gjennomførte en kartlegging av det sceniske amatørfeltet i 2025: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/kartlegging-av-det-sceniske-amatorfeltet/id3110026/ Den viser bl.a. at lokalrevy er 3.størst av sjangrene på amatørscenekunstfeltet i Norge, at anslagsvis 495 000 publikummere så lokalrevy i 2024, og at 54% av de som lager lokalrevy, er mellom 13-26 år.
Hamlet Revyfestivalen 1999.
Utøvere med høy kompetanse
Stiftelsen Norsk Revyfaglig Senter - nasjonalt kompetansesenter for revy har oversikt over gode ressurspersoner på området.
Kunnskapsoverføring
Det finnes lite formell utdanning i å lage revy. Tradisjonelt sett blir det satt opp et oppslag i bygda/på skolen/i studentersamfunnet om at vi vil lage revy - og alle som vil, kan få bli med. De som tidligere har laget revy, lærer opp nye revyspirer. Revyene trenger mange slags frivillige; Skuespillere, instruktører, forfattere, musikere, teknikere, markedsførere, regnskapsførere, kjøkkenassistenter mm, så som oftest er fins det en rolle for alle som vil bli med. Noen revygrupper leier inn profesjonelle folk som instruktør, band og teknikere. Tradisjonelt fikk man være med i lokalrevyen i bygda etter at man var konfirmert, men skolerevyer og ungrevygrupper opererer ofte med andre aldersgrenser.
Skolerevyene var tradisjonelt knyttet til russen eller avgangsklassen som satte opp revy i sitt siste år på videregående skole. I dag er dette fortsatt en stor og levende tradisjon, der det er ulikt hvorvidt det er bare avgangsklasse eller hele skolen som lager revy sammen, om dette er et fritidsprosjekt for elevene, eller om skolen tilbyr dette som del av linjefag i musikk/dans/drama, eller som et valgfag.
Historisk bakgrunn
I Norge er det spilt lokalrevy på ungdomshus, skoler, studentscener, kafeer og kulturhus i over 175 år. Den første revyen vi kjenner til, ble satt opp i Oslo i 1848, og var en kommersiell revy. Senere ble denne teatersjangeren et populært innslag i ungdomslag, studentgrupper, blant russen og i bygdelaget. Ofte var - og er - lokalrevyen en kilde til inntekter for korpset, idrettslaget eller ungdomshuset.
Lokalrevyen har fortsatt og utviklet seg i tema og form - men mål og hensikt virker å være uforandret gjennom årtiene. Det er vanskelig å vite mye om omfang og hensikt gjennom tidene, siden det ennå ikke er gjort et større, samlet forskning/historisk arbeid på lokalrevyene. Det vi vet om lokalrevyer er skrevet om i bøker om de kommersielle scenene, i bygdebøker og verk knyttet til konkrete revygrupper, i muntlig tradisjon og i historiske samlinger av avisartikler og bilder. Norsk Revyfaglig Senter samarbeider med Nasjonalbiblioteket for at flere lokalrevygrupper skap levere inn sine manus, plakater og program der, slik at det blir mulig å gjøre større forskningsarbeid på dette.
Så vidt vi vet, fins denne tradisjonen med lokalrevy i særlig utbredelse bare i Norge, Sverige og Danmark. Skolerevytradisjonen knyttet til videregående, fins så vidt vi vet bare i Norge. Men her trengs det mer forskning.
Plan for videreføring
Lokale revygrupper rekrutterer til og videreutvikler revytradisjonen lokalt. I tillegg gir mange amatørteaterorganisasjoner i Norge kurs i revy. Norsk Revyfaglig Senter er nasjonalt kompetansesenter for revy. De holder kurs, produserer fagstoff, arrangerer møteplasser osv. https://www.revy.no/
Norsk Revyfestival med NM i revy er Norges største møteplass for revyfolk. https://www.norskrevyfestival.no/
Det arrangeres også regionale revyfestivaler i partallsår.
Humorportalen viser revynummer fra hele Norge fra 1987 til i dag.
Spørsmål og kommentarer