Laging av masteringer

Storseilet på gaffelriggen er oftest festet til stormasten med masteringer på seilskøyter.
Masteringene er ikke industriproduksjon da de må tilpasses mastene på den enkeltetskøyta.
Da masteringer måtte skiftes ut på norges eldste redningsskøyte, "RS2 Langesund", som driftes av Langesundsfjorden Kystlag, måtte kystlaget lage steamopplegg, jigg for ringene og skaffe materiale.
Beste materiale, har vi erfart, er "grønn ask.

Skrevet av RS2 Langesund. Sist oppdatert 3. desember 2018. Vil du gjenbruke innholdet? Innholdet har fri gjenbruk

Om tradisjonen og kunnskapen

LAGING AV MASTERINGER – IMMATERIELL KULTURARV

Iflg. Wikipeda ble Gaffelrigg først innført av hollandske båtbyggere og fikk stor utbredelse fra 1600-tallet. Riggtypen var i vanlig bruk på båter og skip i kysttrafikk til langt ut på 1900-tallet, og er fortsatt utbredt blant annet på veteranbåter. Gaffelriggen var nærmest enerådende både på kuttere og mindre skonnerter til den ble utkonkurrert av bermudariggen.
Et sentralt element for denne riggtypen er et rundholt med en gaffelformet klo i den enden som festes inn mot masten. Det øverste liket på gaffelseilet, gaffelliket, festes til eller settes opp til denne bommen, som altså kalles gaffelen. På større skip sto gaffelen fast, mens mindre skip hadde løs gaffel med fast seil.
Gaffelens ytre ende kalles piggen. Denne kontrolleres ved hjelp av piggfallet, mens fallet inn mot masten kalles klofallet.
Under lettvindsseilas førte mange gaffelriggede båter gaffeltoppseil mellom gaffelen og masten.
I europeiske farvann ble gaffelriggen brukt på skip med en, to og tre master. Større skip ble gjerne fullrigget. I USA ble det derimot bygd store skonnerter med fire, fem, seks og syv master og gaffelrigg.
Colin Archer konstruerte og bygde losbåt med gaffelrigg i 1886. Tradisjonelt var det bygget bruksbåter, som losbåter, med gaffelrigg også tidligere.

Gaffelriggens hoveddeler
Gaffelseilet settes mellom bommen (1), gaffelen (2) og masten (4). Bildet viser at seilet er surret til masten. På «RS2 Langesund», og de fleste skøytene, er det brukt masteringer istedenfor surring med tau. Gaffelliket er festet til gaffelen som ofte ender i en klo (8) inn mot masten. Den ytre enden kalles piggen (5). Bommen og seilet kontrolleres med piggfallet (6) og klofallet (7). I lettvær kan det settes gaffeltoppseil mellom gaffelen og flaggstaken.

Dette bildet er av «RS2 Langesund», som er landets første og dermed eldste redningsskøyte. Hun ble bygget av båtbygger Jensen i Porsgrunn og sjøsatt I februar 1893. Hun er konstruert av Colin Archer.
Hun eies nå av et sameie og driftes av Langesundsfjorden Kystlag.
Som bildet viser er hun gaffelrigget, her med storseil, fokk og klyver.
Masteringer
Masteringer blir brukt til å feste storseilet til masten på RS2 Langesund istedet for surringer. Ringene er så romslige at heising og låring av seil går enkelt, samtidig som seilet beveger seg på masten avhenging av retningen hun seiler.
Da masteringer gikk istykker på RS2 måtte vi lage nye og egne etter våre mål. Dette er ikke noen induistriproduksjon, da masteringene må tilpasses den enkelte skøyte. Målene på masten er ulike på de ulike skøytene.
Det er prøvd ut ulike tresorter som eik og ask. Erfaringen er at “grønn” ask er den mest egndede da den er lett steambar, tøyelig uten å knekke og er av stor holdbarhet. Før montering blir den oljet og lakket. Emnene må tilpasses de enkelte mål og skjæres elles høvles fra ca 30 mm til 0 mm, på den enkelte lengde.
Den steames i ca 30 min og formes da på en jigg som er laget for formålet. Jiggen er en rund solid plate som har omkrets lik målene på masteringen. Det er hull til kiler som kiles ned for å holde emnet på plass etter steaming og til emnet blir tørt og holder fasongen.
Skrus I enden med 3 skruer av rustfritt stål.
Den tas ut av jiggen når den er tørket, oljes og lakkes før bruk.

Her er noen bilder

Mastering

Steaming Jiggen

Emnet settes fast i jiggen

Perspektivtegning av emnet og masteringen med målene som blir brukt på RS2 Langesund.

Avslutningsvis er et bilde av RS2 Langesund for med samtlige seil heist da det passerer Langøytangen Fyr, hvor en tydelig ser bruken av masteringer.

Langesundsfjorden Kystlag, 15. november 2018
Bjørn Røbech Heggem
brh@sf-nett.no
tlf. 95458296

Kunnskapsoverføring

Gjennom praktisk arbeid

Kan du bidra med innhold til artikkelen? Foreslå bilder til bidraget eller foreslå forbedringer av tekst

Spørsmål og kommentarer

Legg igjen en kommentar