Glassblåsing i Norge
Glassblåsing er et norsk tradisjonshåndverk, med aner tilbake i norsk glassindustri fra 1700-tallet. I løpet av 1700-tallet ble det etablert sju glassverk i Norge (Anne G. Minken). I Norge i dag har vi to grener av norsk glassblåsing, henholdsvis industriell produksjon ved glassverkene Magnor og Hadeland glassverk, og kunsthåndverk- og kunstproduksjon ved studioglasshytter.
Glasskunstnerne i studioglasshyttene er både utøver og designer. Glasshyttene i Norge ligger spredd over hele landet, fra Karasjok i nord til Kristiansand i sør. I Norge i dag har vi omkring femti aktivt utøvende glasskunstnere som jobber ut av trettien glasshytter, samt glassblåsere som jobber i industrien. Glassblåsing er på Unescos liste over verneverdige håndverk. Glassblåsing defineres som tradisjonshåndverk i Norge. Glassverkene og de profesjonelle studioglasshyttene sikrer det verneverdige faget i Norge.
Om tradisjonen og kunnskapen
"Jeg elsker å blåse glass. Har en stor motivasjon i å undervise folk i alle aldre om et vernet fag. Jeg opplever at folk flest vet lite om håndverksteknikker og det er derfor viktig å ha et åpent verksted." (Sitat glasskunstner 2023)
Hvem er glasskunstneren?
Gjennom årelang trening, lærer glasskunstnerne å mestre det varme, rennende og egenrådige materialet. I dette samspillet, tryller kunstnerne fram glass til hverdags og fest - og kunstneriske arbeider som gir rom for opplevelse og refleksjon.
I studioglasshyttene, møter vi kunstnere som har øvd inn hvert grep gjennom tusenvis av repetisjoner for å kunne skape det hen ønsker. De skaper drikkeglass, skulpturer, bruksgjenstander og utsmykninger. Svetten renner foran den varme glassovnen, glassblåserne har en av Norges varmeste arbeidsplasser. Lyden av de store maskinene durer. Det er en intensitet i arbeidet som krever fullt fokus. Selv den minste uoppmerksomhet, gir skjevheter - og knust glass. På gulvet foran ovnen, ser vi gjerne flere i sving samtidig. Glassblåsing er teamarbeid, det er et materiale som krever presisjon og hurtighet - da er det godt for glasskunstneren å få hjelp fra en assistent.
Glasskunstnerne er dedikerte til arbeidet sitt, med en sterk kjærlighet til materialet og kunsten. De inviterer gjerne inn i glasshyttene for å dele av sin kunnskap og interesse for faget.
Hva skjer i glasshytta?
Glasshyttene drifter små smelteverk, som må holdes varme døgnet rundt. Smelteverket krever kontinuerlig overvåking og rask uttrykning ved teknisk stans, glasskunstneren er derfor aldri langt unna glasshytta.
Glassmassen består av sand, soda og pottaske som smeltes sammen ved ca 1300°c. For at glassmassen skal være uten luftbobler og andre urenheter, tar smelteprosessen drøye tolv timer. Når glasset er smeltet og har fått riktig konsistens, kan glassblåseren sette i gang med arbeidet.
I varm tilstand er glass svært elastisk, og kan blant annet senkes i vann uten å sprekke. Glassblåsing krever timing, for å hele tiden å ha en glassmasse som er elastisk nok til å formes. Er det for varmt, mister glasset formen sin – blir glasset for kaldt, kan det sprekke.
Når glasset er ferdig formet, er det fremdeles svært varmt. For å unngå at det sprekker, kjøler man glasset sakte ned i en avspenningsovn. Hvor lang tid avkjølingen tar, avhenger av hvor tykt gods det er i glasset. Bruksgjenstander som vinglass eller vannkarafler, tar ca tolv timer å avspenne.
Til tross for en slik nennsom behandling, hender det at glasskunstneren åpner avspenningsovnen om morgenen, og finner glass som har knust. Da kan avspenningen ha gått for fort eller kanskje har kunstneren brukt farger som har ulik viskositet – og derfor lager spenninger i forhold til hverandre.
Hvordan farges glass?
Generelt vil metaller gi forskjellige farger på glass. Kobber eller kobolt gir blått glass. Kromforbindelser gir grønt glass. Rødfarget glass kommer fra kobberselenid (CuSe) – men den mest eksklusive rødfargen kommer fra gull.
Den kjemiske fargeblandingen, har noen få bedrifter i Europa spesialisert seg på. Når glasskunstnerne kjøper fargene kommer de som fargestaver eller i pulver med ulik malingsgrad. Fargene kan legges på glasset gjennom hele prosessen, men hvordan glassblåseren gjør det og hvilken farge hen velger, har betydning for fvrgeopplevelsen i sluttproduktet.
"Når vi alle skal forbruke mindre i ei nær framtid er jeg sikker på at historien til gjenstandene vi velger å eie vil veie tyngre; Prosess, reisevei osv. Vi ser allerede at store aktører foretar en "håndvasking" av sine masseproduserte gjenstander i sin markedsføring. Min motivasjon er at jeg vil være med å påvirke. Jeg har tro på at holdbart håndverk er framtida"(Sitat glasskunstner 2023)
Les mer om studioglasskunstnerne på www.norskeglasskunstnere.no
Glass
Glass
Glass
Utøvere med høy kompetanse
Norske glasskunstnere
Glasskunstnere i Norge er anerkjent som dyktige kunsthåndverkere og fantastiske kunstnere. En rekke norske glasskunstnere er representert ved våre nasjonale kunstinstitusjoner. Norske glasskunstnere markerer seg internasjonalt, med kunst av høy kvalitet.
Glasshyttene sikrer nærhet for den norske befolkningen til tradisjonshåndverket. Et kjennetegn ved kreative bransjer, er at de er spesielt profileringssterke i byutvikling, i markedsføring av steder og i merkevarebygging av både byer, regioner og nasjoner (Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring 2017). Glasskunstnerne er kunstneriske bidragsytere i sine lokalsamfunn, de bidrar gjennom utvikling av lokal identitet og historiefortelling. Glasshyttene er turistattraksjoner som bidrar til at vi som samfunn har et forhold til glass, ikke bare i sin kalde stivnede form - men også som et flytende, levende materiale.
Kunnskapsoverføring
Hvordan bli glasskunstner i Norge?
Glass er et krevende materiale. Glassblåsing dreier seg om tusener av repetisjoner for å få et grep til å sitte. Det dreier seg om å kroppsliggjøre glassets bevegelser og behov, slik at håndverker og materiale er i ett. Å utdanne seg som glassblåser og deretter å bli god nok til å kunne drifte egen hytte tar godt i overkant av ti år.
Glasshyttene muliggjør et alternativt verdi- og yrkesvalg for unge elever. Utdanningsveien til glassblåsing i Norge går via lærlingeordning innen glassblåserfaget. Glassblåsing er et lite, verneverdig tradisjonshåndverksfag. Arbeidet med å sikre rekruttering er viktig for at faget opprettholdes i Norge. En stor andel av glasskunstnerne med egen glasshytte, er kvalifisert til å ta opp lærlinger. Dette sikrer en rekrutteringsmulighet som er geografisk spredt fra nord til sør.
Historisk bakgrunn
I eldre tid ble alt glass formet håndverksmessig av glassblåsere. De samme metoder brukes med visse modifikasjoner stadig ved fremstilling av finere glassvarer, som vinglass og kunstglass og ved mindre produksjonsserier av teknisk glass. I løpet av 1800- og 1900-tallet ble nye fremstillingsmåter tatt i bruk, som pressglass og valset glass. I løpet av århundrene har ingrediensene i glassmassen blitt forandret for å tilpasses nye produksjonsmåter (Store norske leksikon https://snl.no/glassforming).
I studioglasshyttene utfører glasskunstnerne håndverket i stor grad som det har vært utført i århundrer før dem.
Glassblåsing og glass som tradisjonshåndverk underbygger bærekraftige verdier. Glasshyttene gir nærhet til materialer, til det unike, det kortreiste, det autentiske. Glassblåsing synliggjør verdien ved praktisk kunnskap. Kunsthåndverk og kunst som produseres, er skapt for å vare. Kunnskap om den ressurskrevende produksjonsprosessen, materialkvalitet og forståelse og respekt for å utøve et kunsthåndverk, gir bevisste forbrukere. Å handle kunsthåndverk, kan være med å styrke en identitet knyttet til en del av et større fellesskap med et felles ståsted. Som bransje, bidrar kunsthåndverk og glasshyttene til å sikre bærekraftig produksjons- og forbruksmønstre jamfør FNs bærekraftsmål 12.
Plan for videreføring
Glasshytter og glassindustri står i dag foran store økonomiske utfordringer. De drifter energikrevende smelteverk, og er dermed sterkt påvirket av økte energikostnader. Som del av detaljhandelen er bransjen også konjunkturutsatt. Definert som verneverdig tradisjonshåndverk, er faget lite og har lav rekruttering. Glasskunstnere i Norge har samlet seg i en felles bransjeorganisasjon, Norske glasskunstnere, for å sikre synergieffekter på tvers av den enkelte hytte, støttet av Innovasjon Norge, Kulturrådet og Norske kunsthåndverkere. Dette sikrer erfaringsdeling og sterke relasjoner, på tross av geografisk spredning.
Spørsmål og kommentarer