Fra Nordisk Husflidsleir. Foto: Hanne Kjersti S. Iversen
Frivillighetens betydning for en levende kulturarv
Årlig arrangerer Norges Husflidslag flere tusen kurs gjennom lokallag over hele landet. Ikke bare gir det praktisk kunnskap til deltakerne i alt fra neverfletting, til brikkevev og bunadssøm. Kursvirksomhet er i seg selv et vesentlig bidrag til å holde håndverkskunnskap og kulturarv levende. Bak det hele ligger en formidabel dugnadsånd og, ikke minst, et godt organisert system av frivillig innsats.
Om tradisjonen og kunnskapen
Det er både undervurdert og underkommunisert hvor mye kompetanse, erfaring og bevissthet som ligger innfelt i kursvirksomheten til en frivillig organisasjon som Norges Husflidslag. Og hvor viktig denne kursvirksomheten er for å ivareta vår rike kulturarv.
I samtalen om immateriell kulturarv trekkes det ofte frem håndverkskunnskap bare noen få enkeltpersoner fremdeles kan, fra felling av skaut til Hardangerbunad til Norges Husflidslags liste over rødlistede håndverksteknikker. Samtidig handler immateriell kulturarv om mer enn dette. Det handler like mye om det brede laget av folk som deltar på kurs gjennom frivillige organisasjoner, lærer om tradisjonelle teknikker og slik holder praktisk håndverkskunnskap levende. Dessuten handler det om rammebetingelsene rundt frivilligheten som gjør det mulig å drive slik lavterskel kursvirksomhet.
Ser man bort fra perioden preget av Covid-19 pandemien, har Norges Husflidslags kursvirksomhet de siste årene ligget på 2.500 kurs, fordelt på 63.000 kurstimer og med om lag 14.500 deltakere, ifølge tall fra Studieforbundet kultur og tradisjon.
Norges Husflidslag har i overkant av 350 lokallag over hele landet, og hver eneste vår og høst diskuteres kurs og opplæring. Ikke bare diskuteres det hva det skal arrangeres kurs i, men hele strukturen rundt det å være kursarrangør må være på plass; fra å innhente kurslærere til å sørge for lokaler og utstyr, markedsføre tilbudet og ha kontakt med deltakere.
Slik er de lokale husflidslagene med i en større samtale om formidling av immateriell kulturarv, kan hende nesten uten å reflektere over det selv. For kursaktiviteten i Norges Husflidslag er ikke en kortvarig kampanje. Tvert imot er det et kontinuerlig arbeid over mange år som gjør at praktisk håndverkskunnskap læres videre, er i bruk og holdes levende.
– Det er usedvanlig verdifullt. Det er så innvevd i det å være et husflidslag at du skal drive med kurs og opplæring. Det er innfelt i hele Norges Husflidslags vesen, sier Kjærsti Gangsø, leder i Studieforbundet kultur og tradisjon.
Norges Husflidslag har et tett samarbeid med Studieforbundet kultur og tradisjon. Studieforbundets formål er å tilrettelegge og styrke opplæringen i de frivillige organisasjonene som er deres medlemmer. Studieforbundet forvalter statlige midler til kursstøtte som lokallagene kan søke om, og har kontakt med lagene om gjennomføring av kurs. I tillegg arrangerer Studieforbundet modulkurs på svennebrevsnivå innen bunad og vev i samarbeid med Norges Husflidslag og andre organisasjoner.
Utøvere med høy kompetanse
Asker Husflidslag og Bærum Husflidsforening i Viken fylke har toppet statistikken over flere år med opp mot 100 kurs og 300-500 deltakere årlig. Dette er relativt store husflidslag med rundt 400-500 medlemmer. Samtidig har tidligere undersøkelser vist at om lag halvparten av Norges Husflidslags kursdeltakere ikke er medlemmer fra før. Dermed når kursene ut til like mange utenfor som innenfor kretsen av eksisterende medlemmer.
Ikke alle husflidslag er like store. Noen har bare noen titalls medlemmer og arrangerer en håndfull kurs årlig. Likevel sitter alle husflidslagene på mye av den samme kompetansen. Det er erfaring og kunnskap i nettopp det å arrangere kurs i tradisjonelle håndverksteknikker. Husflidslagene skaper møteplasser for læring, engasjement og sosialt fellesskap i lokalsamfunnet. Slik skaper de selve grunnlaget for å holde praktisk håndverkskunnskap levende.
Kunnskapsoverføring
Det er styremedlemmene i de lokale husflidslagene som avgjør hvilke kurs som skal tilbys og hvordan dette skal gjøres hvert år. Personer i styret byttes ut, men som regel ikke alle på en gang. Slik kan nye styremedlemmer trekke på erfaringen til de som har sittet lenger.
I tillegg kjennetegnes organisasjonsvirksomheten og kursaktiviteten i Norges Husflidslag av en flat struktur. Rollene byttes på, og en som er kursdeltaker kan i neste omgang selv være kurslærer, arrangør eller styremedlem. Å steke vafler er like viktig som å være leder.
Arbeidet med kurs og opplæring er til stede i alle leddene i organisasjonen. Sentralt arbeides det med alt fra å bedre rammebetingelsene for kurs og opplæring, til å minne om støtteordninger og vise frem det gode arbeidet som gjøres lokalt. De regionale fylkeslagene og husflidskonsulentene bidrar med støtte, opplæring og oppfølging av lokallagene. Slik blir ikke avstanden fra organisasjonen sentralt til grasroten så stor. Med en demokratisk organisasjonsstruktur, blir det øverste leddet formet fra bunnen opp.
Til sammen utgjør det hele en nesten umerkelig prosess med kontinuerlig kunnskapsoverføring, fra det øverste leddet til det regionale og lokale nivået, og tilbake igjen. Kursaktiviteten «går av seg selv» som innarbeidete vaner, fra styremøter i lokallagene til den strategiske planen for organisasjonen. Det gjør at kompetansen ikke bare sitter hos enkeltindivider og i hvert enkelt lokallag. Det er innfelt i hele organisasjonens struktur.
Historisk bakgrunn
Opplæring og håndarbeidskunnskap har historisk alltid vært en del av Norges Husflidslags arbeid. Det er likevel er først med voksenopplæringsloven, som kom på slutten av 70-tallet, at kursvirksomheten har blitt så omfattende og fått den formen det har i dag. Med voksenopplæringsloven ble det mulig å søke om penger for å drive kurs gjennom lokallag. Helt siden den gang har kursvirksomheten økt, med unntak av tiden med Covid-19.
I samme periode, fra slutten av 70-tallet til i dag, har andelen praktiske og estetiske fag i skolen gått ned, håndverkskompetansen blant lærere har blitt svakere, og mange verksteder, håndarbeidsrom og sløydsaler har blitt borte.
Det er ikke mange arenaer igjen hvor man kan lære tradisjonelle teknikker og utøve praktisk håndverk. Frivillige organisasjoner, som Norges Husflidslag, gjør denne praktiske kunnskapen tilgjengelig for alle interesserte.
Kjærsti Gangsø forteller: – Frivillige organisasjoner tok større grad av ansvar for fagene, for rekruttering og formidling. Slik ble materialet tilgjengelig for flere. Og som en forlengelse av arbeidet med kursvirksomheten for voksne, startet Norges Husflidslag Ung Husflid rettet spesielt mot barn og ungdom. Og det har eksplodert de siste 10 årene.
Mer enn 100 lokallag har egne Ung Husflid-grupper med kurs, husflidsgrupper og sommerskoler. Slik får barn og ungdom mulighet til å utforske materialer, lære teknikker og lage ting selv – og kjenne gleden av å mestre! Samtidig holdes verdifull håndverkskunnskap levende og går videre til nye generasjoner.
Plan for videreføring
Med færre praktiske skoletimer i skolen enn tidligere, har frivillige organisasjoner som Norges Husflidslag en viktigere rolle enn noen gang i arbeidet med å ivareta vår immateriell kulturarv. I dag er det få andre møteplasser for å lære og drive med håndverk som er tilgjengelig og åpne for alle. Et viktig prinsipp i voksenopplæringsloven er nettopp at kursvirksomheten skal være åpen for alle.
Rammene rundt, som voksenopplæringsmidler, momskompensasjon og frifondmidler er avgjørende for å kunne drive slik kursvirksomhet. Studieforbundet kultur og tradisjon, som forvalter statlige midler til kurs og opplæring er en viktig del av dette rammeverket.
Frivilligheten har overtatt en viktig samfunnsoppgave ved å ta ansvar for kunnskapsforvaltning innen immateriell kulturarv. Bak står en langsiktig og slitesterk dugnad, et finstemt organisatorisk system og et rammeverk som gjør det hele mulig. Og ikke minst, hundrevis av dyktige og dedikerte frivillige, tillitsvalgte og kurslærere. Dette systemet utgjør særdeles viktige vernetiltak på en stillferdig og anonym måte, og det bør være av nasjonal interesse å både verdsette og ivareta det.
Spørsmål og kommentarer