Flerspråklig og mangfoldig Fortellerkunst

Myter, eventyr, sagn, legender og andre genre innen muntlig fortelling lever på folkemunne uttalelige steder i verden.
Norge har sine egne tradisjonelle fortellinger på både norsk og samisk. Innvandring har økt andelen av befolkningen med andre kulturelle bakgrunner, og vi har fått et mangfold av andre tradisjoner.
Fortellerhuset, den eldste fortellergruppen i Norge, har fokusert på mangfoldig fortelling siden gruppen ble stiftet i 2003.

Skrevet av Fortellerhuset. Sist oppdatert 11. juni 2018. Vil du gjenbruke innholdet? Innholdet har fri gjenbruk

Om tradisjonen og kunnskapen

Historier fra minoriteter er ofte ganske usynlige, ikke minst fordi innvandrere må lære seg norsk, prøve å få seg jobb og integrerer seg og sine barn, og har ofte lite tid til å dvele med eller dele av sine tradisjoner.

Fortellerhuset har hatt medlemmer fra 3 verdensdeler og har holdt kurs med minoriteter for å heve interesse og kompetanse innenfor deres muntlige tradisjoner. Kursdeltakerne opplever at ved å øke kompetanse i muntlig fortelling er deres selvtillit også styrket og de stiller sterkere der de jobber og bor.

I 2007 ble Morsmålsdagen feiret for første gang i Norge. Det var satt i gang av Susan Lyden fra bydel Stovner og holdt på Deichmanske bibliotek. 21. februar det året var det 15 minusgrader og det hadde vært sykdom hos de som skulle promotere arrangementet. Allikevel dukket det opp over 1000 tilskuere og Fortellerhuset arrangerte fortelling på urdu, kurdisk, tamilsk, vietnamesisk, persisk, fransk, somalisk og engelsk. Feiring av morsmåldagen har blitt en årlig tradisjon siden i mange bydeler i Oslo og andre steder i Norge – se kort video fra 2011.

I 2006 var Fortellerhuset invitert til en stor internasjonal fortellerfestival i Iran dekket på riksfjernsyn. Der oppdaget Georgiana Keable hvor vanskelig det var å kommunisere med et publikum med nesten ingen engelskkunnskaper. Hun ble inspirert til å utvikle en måte å fortelle på der to personer forteller en historie på hvert sitt språk. Dette ble veldig godt tatt imot i Iran og også hjemme i Norge.

NAFO, (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) ble begeistret for denne nye formen og har bestilt en rekke to-språklige videoer som vises på www.morsmal.no. Vi legger ved to video her. NAFO laget også en serie av to-språklige fortellinger der barnetegninger illustrerer historiene. Det er interessant å se at Somali fortellingen får alle mest interesse – nå over 47 000 seere, de har et godt nettverk!

To-språklige fortellinger er en ny form innenfor tradisjonene i muntlig fortellerkunst. Sunil Loona, senior rådgiver hos NAFO, sier at han tror at det har blitt så populært fordi, i en tid der folk beveger seg rundt kloden i stormende fart, er det et større behov for å nærme seg andres kulturer. Han sier det er en direkte kommunikasjon som er fullstendig inkluderende.

To språklig fortelling er mer krevende å øve inn enn tradisjonelt fortelling. Man må virkelig lytte og samarbeide. Fortellerhuset har utviklet mange grep for at det blir mye mer enn oversettelse.
Men når jobben er gjort, er det utrolig mye glede å få!

Utøvere med høy kompetanse

Charlotte Øster
Beathe Frostad
Mehda Zolfaqari
Raymond Sereba
Georgiana Keable
Sarah Ramin Osmundsen
Alf Martin Lie
Vanaja Uthayakumaran
Shazia Irfan
Pham Thi Kin Bich
Amin Senatorzade
Hoodo Ali
Mohamed A. Ibrahim
Ilham Hassan
Fatima Ismail

Kan du bidra med innhold til artikkelen? Foreslå bilder til bidraget eller foreslå forbedringer av tekst

Spørsmål og kommentarer

Legg igjen en kommentar